Redigerer Thomas Angells hus (avsnitt)

== Historie ==
Byggegrunnen langs Bispegata hvor Thomas Angells hus ble oppført var eid av Thomas Angell. Området var tilholdssted for et [[Dominikanerklosteret i Trondheim|dominikanerkloster]] før reformasjonen og bygget fikk dermed kallenavnet ''Klosteret''.<ref>Wilhelm K. Støren. ''Sted og navn i Trondheim''. «Thomas Angells hus» s. 329</ref> Ved Angells død i 1767 begynte man å forvalte hans arv gjennom Thomas Angells stiftelser, og i mars 1770 ble det vedtatt å oppføre et bygg for formålet han hadde stipulert i sitt testament fra 1762. Opprinnelig var planen å reise et bygg i tre, med [[Heinrich Kühnemann]] som arkitekt, men stiftelsens styre vedtok å heller bygge i mur. Dermed var det [[Johan Christian Neumann]] som til slutt fikk oppdraget.<ref>Per Christensen. ''Hus med hedersmerke''. «Thomas Angells Hus». s. 38</ref>

Bygget stod ferdig oppført i september 1772, som et frittstående murbygg på to etasjer med rene linjer og [[mansardtak]] samt en sidefløy mot St. Jørgensveita. Etter en omfattende brann i 1835 ble rehabiliteringsarbeidet ledet av arkitekt [[Ole Peter Riis Høegh]], og i 1840 ble bygningen bygd om etter tegninger av [[Fritz Meinhardt]] hvor vestfløyen var forlenget. En ny rehabilitering av bygget tok deretter til i 1863.

Den store ombyggingen og utvidelsen skjedde i årene 1902–1904, hvor Kjøpmannsgata 2, Bispegata 2 og [[Kannikestrete|Bruveita]] 1–3–5–7 ble kjøpt opp og bygd inn i eksisterende bygg slik at Thomas Angells hus deretter tok opp hele kvartalet mellom Kjøpmannsgata, Bispegata, St. Jørgensveita og Bruveita (Kannikestrete).<ref>Terje Bratsberg. ''Trondheim byleksikon''. «Thomas Angells Hus» s. 538</ref> Dette arbeidet var ledet av arkitekt [[Axel Guldahl]] og hele bygningmassen fikk en stil av [[berlinerbarokk]].<ref>[https://www.adressa.no/nyheter/i/oW2BaB/en-hemmelighet-midt-i-byen Adressa.no – En hemmelighet midt i byen] (Av Guro Kulset Merakerås. Publisert 5. september 2021, besøkt 28. juni 2022)</ref> Ved det opprinnelig bygget mot Bispegata ble hjørnene løftet én etasje og det ble satt inn arker med vinduer på taket. Samtidig ble det også bygget tre trappetårn i bakgården med kobbertekte løkkupler. Etter denne siste utbyggingen økte antall leiligheter fra 28 til 50.<ref>Per Christensen. ''Hus med hedersmerke''. «Thomas Angells Hus». s. 39</ref><ref>[https://thomasangell.no/leiligheter/thomas-angells-hus/ ThomasAngell.no – Thomas Angells Hus] (Besøkt 28. juni 2022)</ref>

I 1962 ble det oppført et nybygg i regi av Thomas Angells stiftelser ved Kjøpmannsgata 6 i tilknytting til resten av komplekset som deler samme gårdsrom som Thomas Angells hus. Denne bygningen ligger rett ovenfor [[Brovakten]] samt [[Gamle Bybro]] og består av 26 leiligheter. Den var opprinnelig tiltenkt som et tillegg til Thomas Angells hus og skulle også benyttes til beboere ved Thomas Angells stuer.<ref>Terje Bratsberg. ''Trondheim byleksikon''. «Thomas Angells Hus» s. 539</ref>