Redigerer Thetis (avsnitt)

== Thetis som gudinne ==
Det meste av det bevarte materialet om Thetis handler om hennes rolle som mor til Akilles, men det er en del bevis på at som havgudinne spilte hun en langt mer sentral rolle i de religiøse forestillingene og kultpraksis i arkaiske Hellas. Den førmoderne [[etymologi]] av hennes navn, fra ''tithemi'' (τίθημι), «å sette opp, etablere», antyder en oppfatning blant de gamle grekere om en tidlig politisk rolle. [[Walter Burkert]]<ref>Burkert, Walter (1983): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. 92-93.</ref> betrakter hennes navn som en omformet dublett av [[Tethys]].

I [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', første sang, kaller [[Akilles]] på sin mor i hennes beskyttende rolle i forsvaret, og således legitimerer styret til [[Zevs]] mot et begynnende opprør fra [[De tolv olympiske guder|tre olympiske guder]], og hver av disse har før-olympiske røtter:<ref>Dawson, David (1992): [http://books.google.no/books?id=MQsg_8gfZ6kC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=You+alone+of+all+the+gods+saved+Zeus+the+Darkener+of+the+Skies+from+an+inglorious+fate&source=bl&ots=oQ3prY5bjM&sig=YpxKQYQwSgQD_v4Dfl9NEKiytZ4&hl=no&sa=X&ei=GevaUoOLLsiRywPYwIHwBw&ved=0CDkQ6AEwAQ#v=onepage&q=You%20alone%20of%20all%20the%20gods%20saved%20Zeus%20the%20Darkener%20of%20the%20Skies%20from%20an%20inglorious%20fate&f=false ''Allegorical Readers and Cultural Revision in Ancient Alexandria''], University of California Press, s. 42</ref>

:''«... si at du engang alene blant de evige guder skjermet den skyomhyllede Zevs mot skammelig voldsferd, den gang da guder på høyen Olymp ville slå ham i lenker, Hera og dertil Poseidon, hans bror, og Pallas Atene. Da kom ''du'' ham til hjelp og løste hans lenker og hentet opp til det høye Olymp den hundrearmede kjempe, jetten som kalles Aigaion blant menn, men av guder Briáros. Selve Poseidon, hans far, har ei så veldige krefter. Stolt tok han sete hos Kronos' sønn...»''<ref>Homer: ''Iliaden'', Første sang, 396-406, i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980.</ref>

[[Fil:Thetis Massimo.jpg|thumb|upright|Thetis og unge Akilles, romersk kopi fra en gresk original fra 100-tallet f.Kr. (Roma)]]
[[Quintus Smyrnaeus]] skrev om dette avsnittet at Tesis en gang løslot Zevs fra lenkene, men det er ingen annen referanse til dette opprøret blant olympierne, og en del lesere, slik som M. M. Willcock,<ref>Willcock, M. M. (1977): «Ad Hoc Invention in the Iliad» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''81''', s. 41-53.</ref> har forstått episoden som en oppfinnelse for dette formålet av tradisjonen til Homer for å støtte Akilles' bønn om at mor skal skaffe Zevs' hjelp. Laura Slatkin utforsket den åpenbare selvmotsigelsen at den umiddelbare presentasjonen av Tesis i ''Iliaden'' er som en hjelpeløs mindre gudinne som er tynget av sorg og jamrer til sine søstre nereidene, og knytter gudinnens nåtid og fortid sammen ved hennes sorg.<ref>Slatkin, Laura (1986): «The Wrath of Thetis» i: ''Transactions of the American Philological Association'' (1974)'''116''', s. 1-24.</ref> Hun trekker sammenligninger med Thetis' rolle i annet verk i [[Den episke syklus]] angående Troja, det tapte verket ''Aithiopis'' (bortsett fra fragmenter)<ref>Sammendrag av [[Proklos]] eksisterer.</ref> som presenterer en påfallende likt fellesskap, det av den guddommelige daggry, [[Eos]], med hennes drepte sønn [[Memnon]]; hun supplerer parallellene med bilder fra repertoaret til arkaiske vasemalere hvor Eos og Thetis flankerer symmetrisk motstående helter med et tema som kan være avledet fra tradisjonelle episke sanger.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', s. 121. Sitat: «When Achilles fights with Memnon, the two divine mothers, Thetis and Eos, rush to the scene—this was probably the subject of a pre-Iliad epic song, and it also appears on one of the earliest mythological vase paintings.»</ref>

Thetis trenger ikke å be Zevs om udødelighet for sin sønn, men slet ham bort til den hvite øya [[Slangeøya|Leuke]] i [[Svartehavet]], et alternativt [[Elysion]]<ref>Erwin Rohde kaller øya Leuke et ''sonderelysion'' i ''Psyche: Seelen Unsterblickkeitsglaube der Grieche'' (1898) 3:371, notert av Slatkin (1986), note 4.</ref> hvor han har overskredet døden og hvor en kult for ham eksisterte fram til historisk tid.