Redigerer
Theodora Porfyrogenita
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hennes tidlige liv == Theodora var yngste datter til den bysantinske keiser [[Konstantin VIII]] og Helena<ref>Alexander Kazhdan, Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991, s. 503</ref>. Som ektefødt keiserlig prinsesse ble hun regnet som en mulig brud for [[Otto III (Det tysk-romerske rike)|Otto III]], keiser i [[Det tysk-romerske rike]]<ref>John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997, s. 236</ref>. Theodora ble imidlertid forbigått av den noe vakrere søsteren Zoë. Dessverre døde Otto III før bryllupet kom i stand, og etter det tidspunkt levde Theodora et liv skjult i kvinneavdelingen i det keiserlige palasset. Etter at hennes onkel Basileios II døde barnløs og hennes far døde uten å etterlate seg noen sønner ble hun tvunget inn i det politiske sentrum, og hun viste seg som intelligent og med en sterk personlighet<ref>Canduci, s. 265</ref>. Theodora trosset faren ved å nekte å gifte seg med den mannen han hadde valgt ut som sin etterfølger, [[Romanos III|Romanos Argyros]], med henvisning til at han allerede var gift og hans kone var blitt sendt i kloster slik at han skulle kunne gifte seg inn i den keiserlige familie<ref>Finlay, s. 465</ref>. Theodora hevdet dessuten at Romanos var hennes tremenning og for nær i slekt til at ekteskap kunne skje<ref>Norwich, s. 240-241</ref>. Konstantin VIII bestemte da at Romanos skulle gifte seg med søsteren Zoë i stedet, og dette ekteskapet ble inngått i 1028<ref>Canduci, s. 257</ref>. Da Romanos tiltrådte trakk Theodora seg tilbake til kvinneavdelingen i palasset og skjøttet sine daglige religiøse rutiner<ref>Norwich, s. 246</ref>, men hun var stadig under oppsikt fra den mistenksomme Zoë. Zoë overtalte keiseren til å få en spion ansatt hos Theodora, og hun ble etter kort tid anklaget for å ha planlagt et kupp i ledtog med tsar [[Presian II av Bulgaria]]. Presian ble tatt til fange, blindet og sendt i kloster, men Theodora ble ikke dømt for sammensvergelsen. I 1031 ble hun innblandet i en annen konspirasjon, denne gang sammen Konstantin Diogenes, en av lederne i provinsen [[Sirmium]]<ref>Kazhdan, s. 627</ref>. Som delaktig i konspirasjonen ble Theodora tvangssendt i klosteret Petrion. Zoë tvang henne der til å avlegge nonneløftet, og hun ble værende i klosteret i tretten år mens Zoë styrte imperiet sammen sine ektemenn, først Romanos III og etter hans død, [[Mikael IV]]<ref>Finlay, s. 471</ref>.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon