Redigerer Theodor Steltzer (avsnitt)

== Liv ==
Etter [[abitur]] i 1902 fra Johanneum i [[Lüneburg]], begynte Theodor Steltzer i 1904 som [[Offiser|offisersaspirant]] i [[den prøyssiske hæren]]. I 1907 startet han studier i statsvitenskap i [[München]], men fortsatte allerede i 1909 som bataljonsadjutant i [[Göttingen]], der han videreførte sin militære karriere. Fra 1912 til 1914 gikk han på [[Det prøyssiske krigsakademiet|krigsakademiet]] i [[Berlin]]. Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] ble han først utplassert i Liège og deretter i [[Øst-Preussen|Østpreussen]], [[Praha]] og [[Łódź]]. Nyttårsaften 1914 ble han alvorlig såret. I 1915 gjenopptok han tjenesten som offiser i [[Generalstab|generalstaben]] for feltjernbanen i [[Charleville-Mézières|Mézières-Charleville]], og i 1917 ble han generalstabsoffiser til spesielt bruk i feltjernbanen ved det store [[Hovedkvarter|hovedkvarteret]] for den øverste hærledelsen i [[Spa (Belgia)|Spa]].

Siden 1920 var han [[landrat]] i [[kretsen Rendsburg]]. I 1933 ble han fjernet fra denne posisjonen og arrestert på grunn av påstått underslag av offentlige midler. Etter løslatelsen ble han kort tid etter anklaget for [[høyforræderi]], men ble frikjent i annen instans. Han var en av deltakerne i de arbeidsleirene som ble organisert av [[Löwenberger Arbeitsgemeinschaft]].

1936/38 var Steltzer sekretær for den evangeliske [[Michaelsbruderschaft]] i [[Marburg]].

Ved starten av [[andre verdenskrig]] ble Steltzer reaktivert i [[Polen]] som transportoffiser og var deretter utplassert som [[stabsoffiser]] i [[Bonn]]. Den 1. august 1940 ble han overført til generalstaben for Wehrmachtkommandoet i [[Oslo]], hvor han i 1941 hjalp til med å organisere en masseflukt av norske og danske jøder til det nøytrale [[Sverige]]. Steltzer etablerte også forbindelser til [[Kreisauer Kreis]] rundt [[Helmuth James von Moltke]] på denne tiden. Han ble arrestert etter [[Attentatet den 20. juli 1944|attentatet 20. juli 1944]] og dømt til døden av [[Volksgerichtshof]] den 15. januar 1945. Finlands og Sveriges venners formaning førte til en utsettelse av henrettelsen hans. Den 24. april 1945 ble Steltzer løslatt fra fangenskap. Høsten 1945 ble han midlertidig utnevnt som landrat i Rendsburg i seks uker.

I 1947 og 1948 deltok Steltzer på møter i [[Gesellschaft Imshausen]], som strebet etter en fornyelse av Tyskland ut fra motstandens ånd. Fra 1950 til 1952 ledet han Instituttet for fremme av offentlige saker i [[Frankfurt am Main]]. Fra 1955 til 1960 var han president for den tyske UNESCO-kommisjonen og administrerende president for den tyske utenrikspolitiske forening; DGAP ble han medstifter av. Han hadde vært gift siden 1909.