Redigerer Theodor Kittelsen (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:Theodor Kittelsen Selvportrett 1888.jpg|miniatyr|venstre|Selvportrett 1888]]
[[Fil:Kittelsen selvportrett.jpg|miniatyr|venstre|Selvportrett 1891]]
[[Fil:Trollet som grunner på hvor gammelt det er.jpg|miniatyr|Kittelsens trolltegninger har preget vår oppfatning av hvordan [[troll]] ser ut. Her ''Trollet som grunner på hvor gammelt det er'' fra [[1911]].]]
[[Fil:Theodor Kittelsen Streik 1879.jpg|miniatyr|''Streik'' fra 1879 henger i Folkets Hus, Trondheim. En skisse finnes i Nasjonalgalleriet]]

Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 som den andre av i alt åtte barn av Johannes Kittelsen (1817–68) og Guriane Olsdatter Larsen (1828–79). Faren var kjøpmann, og Theodor ble født inn i et nøkternt borgerhjem. Økonomien ble betydelig svekket da faren døde. Theodor var da 11 år gammel. Den farløse gutten med hodet fullt av drømmer måtte ut av hjemmet og kom i lære. Først var han [[urmaker]]lærling i hjembyen og deretter malerlærling i Kristiania. Derfra rømte han hjem, men etterhvert kom han i urmakerlære hos den tyske urmaker ''Stein'' i [[Arendal]].

Her møtte Kittelsen sin velgjører, sakfører og kunstforeningsformann [[Diderich Maria Aall]]. Aall skjønte at gutten var begavet, og organiserte en innsamling for å bekoste kunstutdannelse på ham. Kittelsen hadde alle dager et godt forhold til sin velgjører, også etter at Aall flyttet til Kristiania.<ref>En samling brev fra Kittelsen til Aall finnes i Nasjonalgalleriet.</ref>

=== Utdanning og tidlige kunstverk ===
I 1874, 17 år gammel, begynte han ved [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole i [[Oslo|Christiania]]; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Tegneskolen]] der han hadde [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1876 reiste han til München, og begynte å studere ved [[Akademie der Bildenden Künste München|det kongelige kunstakademiet]] der, med [[Wilhelm von Lindenschmit den yngre]] og [[Ludwig von Löfftz]] som lærere. I München møtte han kolleger som [[Erik Werenskiold]], [[Eilif Peterssen]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]], [[Wilhelm Peters]], [[Christian Skredsvig]], [[Harriet Backer]] og [[Kitty Kielland]]. Han ble i München i fire år. De tre første årene ble oppholdet bekostet av Aall. I 1880 fikk han Schäffers legat. Blant kollegene i München knyttet han seg særlig til Werenskiold, som senere skulle føre ham inn i arbeidet med å illustrere eventyrene, og til Skredsvig, som i likhet med ham selv, kom fra små kår. 

Under oppholdet i München studerte han særlig ''genremaleri'', og malte sitt første større oljemaleri ''Streik'' inspirert av [[Per Sivle]]s roman av samme navn. Maleriet vakte positiv oppmerksomhet under en utstilling i ''Kristiania kunstforening'' i 1879. Bildet ble solgt for 1 000 kr, men ble også senere stilt ut, i Bergen i 1881, i Göteborg samme år og i Wien 1882.

Fra tiden i München finnes også flere skisser som peker fram mot hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske, [[antropomorfisme|antropomorfe]] (menneskelignende) dyr. 

Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde i Kragerø et års tid før han fortsatte sine ''vandre- og læreår''. Sommeren 1881 besøkte han Wilhelm Peters i Asker, før han leide seg atelier i bygården ''Pultosten'' i [[Grensen (Kristiania)|Grensen]]. Denne høsten ble han engasjert som eventyrtegner, og fikk sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjente han militærtjeneste, arbeidet på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, fikk statlig stipend og reiste til Paris. 

Oppholdet i [[Paris]] ble kortvarig og ingen suksess. Høsten 1883 reiste han igjen til München. Oppholdet kom til å bli bestemmende for hans videre karrière. Her var det på denne tiden flere som arbeidet med karikatur, satire og annet tidsskrift- og forlagsrelatert illustrasjonsarbeid.<ref>Om illustrasjonsmiljøet i München 1884-87: Koefoed, 1999, s 47</ref> I de fire årene han nå oppholdt seg i Tyskland, fikk han tegninger på trykk i ''Neue Deutsche Illustrierte Zeitung'', ''Allgemeine Zeitung'' og det dansk-norske ''Juleroser'' i 1884. ''Eventyrbog for Børn'' utkom med tre bind i 1883, 1884 og 1887. Han fullførte også ''[[Batrachomyomachia|Froske- og musekrigen]]'' mens han var i München, men verket måtte vente i flere år før det utkom. Han var ubemidlet da han i mars 1887 avsluttet Tysklandsoppholdet, og kollegaer bidro til å bekoste hjemreisen for ham. 

I 1887, da han var 30 år gammel, vendte Kittelsen hjem til Norge for godt, lutfattig og samtidig i ferd med bryte igjennom som bokillustratør. Han illustrerte [[Nils Gabriel Djurklou|Djurklou]]s samling av svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren [[Ernst Bojesen]] brukte Kittelsen både i ''Juleroser'' og i ''Fra Alverdens gemytlige Lande'' (1887). Bojesen skulle senere utgi flere av Kittelsens arbeider.

=== Utstillinger i Norge, opphold på Skomvær i Lofoten ===
Han deltok første gang på [[Høstutstillingen]] i 1886, med maleriene ''Atelierbesøk'' og ''Interiør fra et bayersk bondehus''. Året etter deltok han med maleriet ''Ved havet''. Senere skulle han delta på utstillingen i 1890, 1891, 1894, 1910, 1912 og posthumt i 1915. Etterhvert bidro han også med flere tegninger.

Vel hjemme i Norge bodde Kittelsen først hos sin søster og svoger i Kragerø, og fulgte dem samme år nordover til [[Skomvær fyr]], hvor svogeren var fyrvokter. Her bodde han i snaue to år. I denne perioden fullførte han flere påbegynte prosjekt, forsøkte seg med illustrasjoner til ''[[Peer Gynt]]'' og malte og tegnet landskapsbilder. I løpet av de to årene ferdigstilte han bøker som utkom i de følgende årene: ''Fra Livet i de smaa Forholde'' (1889-90), ''Fra Lofoten'' (1890-91) og ''Troldskab'' (1892).

=== Inga, kunstnerkone. Produktive år ===
I 1889 besøkte han først [[Christian Skredsvig|Skredsvig]] på [[Fleskumsommeren|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.

Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''Florasalonen'' i Tivoli, i Kristiania. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst.

=== Til kunstnerdalen ===
[[Fil:Lauvlia 1.JPG|miniatyr|Kittelsen bodde i [[Lauvlia (Sigdal)|Lauvlia]] 1899–1910, og stedet er i dag museum.]]
I [[1896]] flyttet familien til gården ''Sole'' i [[Eggedal]] for å komme nærmere vennen [[Christian Skredsvig]]. Tre år senere, i 1899, bygde familien [[Lauvlia]] i [[Sigdal]]. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske [[Andersnatten]] som speilet seg i [[Soneren]]. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Både ute og inne finnes fortsatt Th. Kittelsens egne utskjæringer og malte motiver, og hjemmet er i dag det mest personpregede minnesmerke etter vår folkekjære kunstner. Seriene ''Soria Moria Slot'' og ''Tirilil Tove'' ble til her. Sigdalsnaturen inspirerte både til stemningsmettede naturskildringer og til burleske trollbilder. Andersnatten ble malt om og om igjen på ulike måter.

=== Natt over Soria Moria slott ===
Theodor Kittelsen var hele livet forfulgt av økonomiske bekymringer. I 1910 måtte han selge hjemmet i Sigdal og flytte med sin familie til Huseby utenfor Kristiania, og endelig til [[Jeløya]] utenfor Moss i 1912, der han døde i 1914. Mot slutten av livet var Kittelsen nedbrutt av sykdom, motgang og skuffelser. Han arbeidet likevel helt til det siste.

Dagen etter at han døde hadde [[Henrik Sørensen]] (skjult bak signaturen "Mår") et minnedikt i ''[[Dagbladet]]'': 

:''Nat er over Soria Moria slot -''
:''guldnøklen er tabt, -''
:''slottets aftensti er aldri mere funden.''
:''Bak berg – i salene av guld – for alle tider''
:''prinsessen nu er bunden.''
:''thi – i sit rike''
:''langt bak dag og nat''
:''nu drømmeren den hvite solvei rider.''

:''Og langt tilskogs der tyngst den suser,''
:''der den svartner kaldt -''
:''staar sten og trold og venter -''
:''venter sin forløser.''

=== Kunstnerlønn i seneste laget ===
Theodor Kittelsen ble i 1908 utnevnt til [[St. Olavs Orden|Ridder av St. Olavs Orden]], og mottok [[Statens kunstnerlønn]] fra 1911. Etter hans død i 1914 ble enkefru Inga Kittelsen innvilget kr 1600 i årlig lønn fra Stortinget.