Redigerer Theobald V av Blois (avsnitt)

== Dynastiske forbindelser ==
Bakgrunnen for Theobald Vs makt og posisjon ble grunnlagt av faren Theobald IIs nøye tilknytning til det franske kongehuset. Greven tjente som verge for unge [[Ludvig VII av Frankrike]]. Det var greven som eskorterte kongen til [[Bordeaux]] for hans bryllup med [[Eleanora av Aquitaine]] i [[1137]], og til tross for striden som resulterte i ødeleggelsen av byen [[Vitry]] av den kongelige hær ([[1142]]–[[1143]]) ble Theobald II til slutt forsont med kongen. Det var hans unge sønn Henrik I som ble med i kongens følge på det [[andre korstog]]. 

[[Fil:Map France 1180-fr.svg|thumb|Kart som viser Frankrikes politiske geografi anno 1180.]]
Opplevelsene i korstoget knyttet tett bånd som senere førte til at Henrik og hans bror Theobald V ble gift med Ludvigs to døtre med Eleanora; henholdsvis [[Marie Capet, grevinne av Champagne|Marie]] og [[Alix av Frankrike|Alix]]. Kongen i sin tur giftet seg med deres søster [[Adèle av Champagne]] ettersom han hadde latt seg skille fra Eleanora da hun, blant annet, ikke hadde skaffet ham en sønn. 

Den dynastiske tilknytning var trefoldig, og deres bror [[Guillaume de Blois]] (''Guillaume aux Blanches Mains'', «Vilhelm Hvithånd»), på grunn av farens og sine to eldre brødres forbindelse med kongen, kunne nyte rask forfremmelse i kirken som biskop av [[Chartres]] ([[1165]]–[[1168]]) og deretter som erkebiskop av [[Sens]] ([[1168]]–[[1175]]) og [[Reims]] ([[1176]]–[[1202]])<ref>Kibler, William W.; & Zinn, Grover A.: [http://books.google.com/books?id=4qFY1jpF2JAC&pg=PA192&lpg=PA192&dq=Thibaut+V+av+Blois&source=bl&ots=XgC2QJSZd2&sig=3cbjtNAg4kz3zOvhazUkpPyg2Xw&hl=no&ei=B10kStP-AcTL_AbZj6XDBg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5 ''Medieval France''], side 478. Routledge, 1995. ISBN 0824044444</ref>

Hovedsakelig på grunn av Theobald IIs oppmerksomhet hadde [[Champagne]] blitt ved hans død det mest lovende av hans besittelser. Ikke overraskende var det hans eldste sønn, født og oppvokst i Champagne, og som tidlig hadde vært grevskapets bestyrer, som arvet det, mens den andre sønnen arvet Blois-Chartres og [[Sancerre]] (via sin første hustru). Henrik I døde i [[1181]] på veg tilbake fra et korstog i [[Det hellige land]].