Redigerer The Who (avsnitt)

== Bakgrunn ==
De tre grunnleggerne av The Who, [[Roger Daltrey]], [[Pete Townshend]] og [[John Entwistle]] vokste opp i [[Acton (London)|Acton]] i [[London]] og gikk sammen på [[Acton High School|Acton County Grammar School]],{{Sfn|Marsh|1983|pp=13, 19, 24}} i dag Acton High School. Faren til Townshend, Cliff Townshend, spilte saksofon, og moren Betty hadde sunget i underholdningsavdelingen i [[Royal Air Force]] under [[andre verdenskrig]], og begge støttet sønnens interesse for [[rock and roll]].{{Sfn|Marsh|1983|pp=15–16}} Townshend og Entwistle ble venner i løpet av andre året på Acton County og dannet en [[trad jazz]]-gruppe{{Sfn|Marsh|1983|p=26}} som ble kalt The Confederates. Entwistle spilte også [[valthorn]] i Middlesex Schools' Symphony Orchestra. Begge var interessert i rock, og særlig Townshend beundret [[Cliff Richard]]s debutsingle «[[Move It]]».{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=17}} Entwistle gikk over til gitar, men på grunn av sine store fingre gikk han over til bass, inspirert av [[Duane Eddy]]. Han hadde ikke råd til å kjøpe en bassgitar og bygget derfor en selv hjemme.{{Sfn|Marsh|1983|p=29}}{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=17}} Etter Acton County gikk Townshend på [[Ealing Art College]],{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=20}} en skolegang han senere beskrev som særdeles viktig for utviklingen av The Who.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=22}}

Daltrey, som var et år eldre, hadde flyttet til Acton fra [[Shepherd's Bush]], som var et mer arbeiderklassepreget område. Han hadde vanskeligheter med å passe inn på skolen og gjorde seg kjent med både gjenger og rock and roll.{{Sfn|Marsh|1983|p=14}} Han ble utvist fra skolen da han var 15 år og fikk seg arbeid på en byggeplass.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=11}} I 1959 startet han the Detours, et band som skulle utvikle seg til The Who. Bandet fikk betalte oppdrag, som ved firmafester og brylluper, og Daltrey fulgte tett med på både økonomien og musikken.{{Sfn|Marsh|1983|p=31}}

Daltrey traff tilfeldigvis Entwistle på gaten da han bar på en bassgitar og rekrutterte ham til the Detours.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=18}} Sommeren 1961 foreslo Entwistle at Townshend skulle bli med som gitarist{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=18}} i bandet hvor Daltrey spilte sologitar, Entwistle på bass, Harry Wilson på trommer og Colin Dawson var vokalist. Bandet spilte instrumentallåter av [[the Shadows]] og [[the Ventures]] og ulike pop- og trad. jazz [[Coverlåt|covere]].{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=19}} Daltrey ble ansett som lederen og styrte ting slik han ville, ifølge Townshend.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=22}} Wilson fikk sparken på midten av 1962 og ble erstattet av [[Doug Sandom]], som var mye eldre enn de andre, gift og en mer dyktig musiker da han hadde vært halvprofesjonell i to år.{{Sfn|Neill|Kent|2009|pp=19–20}}

Dawson forlot gruppa etter en rekke krangler med Daltrey,{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=22}} og etter at Gabby Connolly en kort periode hadde erstattet ham, tok Daltrey over som hovedvokalist. Med støtte og oppmuntring fra Entwistle ble Townshend eneste gitarist. Gjennom Townshends mor fikk gruppen kontrakt med den lokale promotoren Robert Druce,{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=21}} som skaffet bandet jobber som støtteband for andre. The Detours ble påvirket av de bandene de spilte for, herunder [[Screaming Lord Sutch]], [[Cliff Bennett and the Rebel Rousers]], [[Shane Fenton]] and the Fentones (senere Alvin Stardust) og [[Johnny Kidd & the Pirates]]. The Detours var særlig interessert i the Pirates da de også spilte med bare én gitarist, [[Mick Green]], som inspirerte Townshend til å kombinere rytme- og sologitar i sin spillestil. Entwistles bass ble slik mer et soloinstument,{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=24}} som spilte på musikklinjen.{{Sfn|Atkins|2000|p=65}} I februar 1964 ble the Detours oppmerksom på gruppen Johnny Devlin and the Detours og endret da sitt eget navn.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=26}} Townshend og hans romkamerat Richard Barnes brukte da en natt på å fundere over nye navn, med utgangspunkt i temaet humoristiske annonseringer, herunder navn som «No One» og «the Group». Townshend foretrakk «the Hair», mens Barnes likte «the Who» fordi det hadde en «pop punch».{{Sfn|Marsh|1983|p=65}} Daltrey valgte «the Who» neste morgen.{{Sfn|Marsh|1983|p=66}}