Redigerer The Wall (avsnitt)

==Musikk og tekst==
Hovedpersonen i konseptet er Pink som mistet sin far under [[andre verdenskrig]] (slik også Waters gjorde). Han hadde en overbeskyttende oppvekst hvor både moren og samfunnet rundt ham bidrar til å gjøre ham isolert. Han begynner å lage sin egen fantasiverden der hver negative opplevelse i livet er en stein i muren som han begynner å bygge rundt seg selv i sitt eget hode. Til slutt innser han at han er innestengt bak muren, og tilkaller hjelp, men innser at det er for sent. Til slutt tror Pink at han er [[Fascisme|fascist]], og må sette i gang en rettssak mot seg selv. Dommeren i hans eget hode beordrer ham til å rive ned muren slik at han kan åpne seg mot verden på utsiden igjen. Hovedpersonen Pink bygger ikke bare på Waters' egne livserfaringer. I likhet med ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'' ([[1975]]) har også dette albumet klare referanser til Pink Floyds første frontfigur [[Syd Barrett]]. Noen trekk hos Pink tar også utgangspunkt i keyboardist [[Richard Wright (musiker)|Richard Wright]]s livskrise, som han opplevd på samme tid som albumet ble laget.

Musikalsk er albumet i mindre grad preget av [[David Gilmour]]s gitarer enn de to foregående albumene ''Wish You Were Here'' og ''[[Animals]]'' ([[1977]]), men inneholder likevel det som av mange regnes som hans mest berømte gitarsolo («[[Comfortably Numb]]»), i tillegg til videreutvikling av hans gitarlyd i sanger som «Another Brick In The Wall» (alle tre delene) og «Run Like Hell». Bandet hentet inn [[Bob Ezrin]] til å produsere albumet sammen med Gilmour og Waters, og han arbeidet sterkt for utstrakt bruk av symfoniorkester på albumet. Samtidig var det også Ezrin som påvirket David Gilmour til å utvikle «Another Brick in the Wall Part 2» i en nærmest [[disco]]aktig retning. Den samme sangen er også berømt for bruken av elevene fra Islington Green School til å synge det ene verset. Referansene til andre verdenskrig har i lydbildet fått et snev av militære rytmer.
 
Da de andre medlemmene for første gang fikk høre demoen til ''The Wall'', presenterte også Roger Waters et annet konsept for bandmedlemmene. Han ga Gilmour, Mason og Wright valget om hvilket de ville satse på, og hvilket Waters skulle lage som et soloalbum. Konseptet som ble avvist var grunnlaget for det som skulle bli ''[[The Pros and Cons of Hitch Hiking]]'' som Waters ga ut i [[1984]]. Dessuten ble noen av låtene som ble forkastet fra ''The Wall'' funnet frem igjen på ''The Final Cut''.

På grunn av plassmangel måtte Pink Floyd droppe sangen «What Shall We Do Now» fra originalinnspillingen. Det var en fortsettelse av «Empty Spaces», som både er funnet plass til i filmen, og under konsertshowet.