Redigerer The Theory of Everything (avsnitt)

== Handling ==
I 1963 møter astrofysikkstudenten Stephen Hawking ([[Eddie Redmayne]]) Jane Wilde ([[Felicity Jones]]), en litteraturstudent ved Cambridge University, på en fest, noe som leder til at de påbegynner et forhold. Selv om han er svært god i matematikk og fysikk, er hans venner og professorer bekymret over at han ikke har et emne for sin tese. Stephen og hans professor, Dennis Sciama ([[David Thewlis]]), går på en forelesning om [[sorte hull]] som inspirerer Stephen til å spekulere i om de kan ha hatt noe å gjøre med universets skapelse. Han bestemmer seg senere for at tesen hans skal handle om emnet «tid».

Mens han undersøker emnet sitt begynner musklene hans å svekkes, noe som etter hvert fører til at han faller og slår seg i hodet. Han får vite at han har en motornevronsykdom, og at selv om hjernen hans vil være fullt fungerende, vil han snart miste kontroll over musklene sine, og vil ikke kunne gå, snakke, svelge, eller bevege mesteparten av kroppen. Han får vite at han kun har to år igjen av livet sitt. Da Stephen begynte å trekke seg tilbake forteller Jane ham at hun elsker ham. Hun snakker med hans foreldre, som forklarer situasjonen for henne. Jane sier at hun ikke har noen planer om å forlate Stephen, og de to gifter seg og får en sønn ikke lenge etter.

Stephen begynner å få større problemer med å snakke. Når han endelig får presentert tesen sin, hvor han argumenterer for at universets skapelse ble forårsaket av et sort hull, blir han fortalt at hans teori er revolusjonerende til tross for noen feil, og han får sin doktorgrad. Mens han feirer med Jane og sine venner innser han at han ikke lenger klarer å gå, og at han snart vil bli avhengig av en rullestol.

Etter at deres andre barn, en [[Lucy Hawking|datter]], blir født utvikler Stephen en teori om sorte hulls synlighet. Han presenterer den i en forelesning hvor alle professorene blir målløse. Dette er begynnelsen på Stephens vei til å bli en verdenskjent fysiker. På grunn av hans helse og økende akademiske status, samt deres to barn, har Jane ikke tid til å jobbe på sin egen tese, noe som leder til at hun blir frustrert. Hun forteller Stephen om sine problemer med depresjon, og han svarer at han forstår om hun trenger hjelp. Janes mor foreslår at hun blir med i kirkekoret, hvor hun møter Jonathan ([[Charlie Cox]]). De to blir nære venner, og hun ansetter ham som pianolærer for sin sønn. Enkemannen Jonathan blir snart en gode venn med hele familien, hvor han hjelper Stephen med sykdommen hans, støtter Jane, og leker med ungene.

Når Jane føder nok en sønn spør Stephens mor om det er Jonathans barn. Jane blir såret av at hun kunne tro det, og oppdager at Jonathan overhørte samtalen. Jane prøver å stoppe ham fra å forlate dem, og mens de to er alene innrømmer de at de har følelser for hverandre. Jonathan holder seg borte fra familien en stund, men Stephen besøker ham for å si at Jane trenger ham.

Etter hvert som Stephen blir mer kjent blir han invitert til en konsert i [[Bordeaux]]. Mens han er ute på reise tar Jane og Jonathan med seg ungene på ferie, hvor de to ender opp med å bli svært nære. I Frankrike pådrar Stephen seg lungebetennelse, og Jane sier farvel til Jonathan før hun forter seg til sykehuset. Legen forteller henne at Stephen trenger en trakeotomi, noe som betyr at han kommer til å miste taleevnen helt. Hun ber dem om å operere allikevel.

De leier inn en hjelper, Elaine ([[Maxine Peake]]), og Stephen bruker et stavebrett for å kommunisere med henne. De to kommer godt overens. Stephen får senere en datamaskin med en innebygd talemodul, som han bruker til å skrive boken ''[[A Brief History of Time]]'', som blir en internasjonal bestselger. Han forteller Jane at han har blitt invitert til Amerika for å motta en pris, og at han vil ta med seg Elaine. Dette leder til at de to innser at de ikke kan fortsette ekteskapet sitt.

Stephen går på forelesning med Elaine etter at de to har blitt forelsket, samtidig som Jane og Jonathan tar opp kontakten igjen. Under en forelesning i Amerika ser Stephen en student som mister pennen sin på gulvet. Han ser for seg at han reiser seg opp for å gi den til henne, noe som leder til at han nesten begynner å gråte etter å ha blitt påminnet om hvor mye sykdommen har påvirket livet hans. Istedenfor fortsetter han og leverer en inspirerende tale om menneskets streben. Snart etter inviterer Stephen Jane til å møte [[Elizabeth II av Storbritannia|dronningen]] sammen med ham. De to møtes igjen, og snakker sammen mens de ser på at barna leker. Stephen sier «se hva vi har skapt.»

I en avsluttende scene går filmen tilbake til øyeblikket hvor Stephen og Jane først møttes, en referanse til Stephens ønske om å gå tilbake i tid for å se hva som skjedde i begynnelsen av universet. Filmens sluttekst nevner at Jane og Jonathan senere giftet seg, og at Stephen og Jane fremdeles er gode venner.