Redigerer The Night They Drove Old Dixie Down (avsnitt)

== Sangens innhold ==
[[Fil:Dictator at Petersburg.jpg|mini|[[Amerikas konfødererte stater|De konfødererte]] brukte jernbane under [[beleiringen av Petersburg|kampene ved Petersburg]].]]
Sangen forteller om de siste dagene av [[den amerikanske borgerkrigen]] og krigens umiddelbare ettervirkninger. [[Dixie]] er et kallenavn på [[sørstatene]], og ble slik også et kallenavn på [[Amerikas konfødererte stater]]. Sørstatssoldaten Virgil Caine tjentestegjorde på [[Danville (Virginia)|Danville]]-toget ([[Richmond and Danville Railroad]], som var hovedforsyningslinjen til de konføderertes hovedstad [[Richmond (Virginia)|Richmond]] fra Danville og derfra videre til resten av sørstatene). Nordstatens kavaleri rev opp jernbanesporet  som var under de konføderertes kontroll for å forhindre overføring av soldater og materiell til fronten hvor [[Robert E. Lee]]s hær fra Nord-Virginia var [[Beleiringen av Petersburg|i kamper ved Petersburg]]. Som en del av felttoget rev nordstatsgeneralen [[George Stoneman]] opp sporet igjen («tore up the track again»).

[[Ralph J. Gleason]] forklarer i sin anmeldelse av sangen i ''[[Rolling Stone]]'' i oktober 1969 hvordan denne sangen gjør et slikt inntrykk lytteren:<blockquote>«Ikke noe jeg har lest … har gitt meg ''den overveldende menneskelige historiefølelsen'' som denne sangen gir. Det eneste jeg kan relaterte den til er ''[[The Red Badge of Courage]]''. Det er en merkverdig sang, den rytmiske strukturen, stemmen til Levon og basslinja med trommebetoninger og så den tunge, tette harmonien med Levon, Richard og Rick i temaet, ''det får det til å virke umulig at dette ikke er en tradisjonell sang'' gitt videre fra far til sønn fra vinteren 1865 og fram til i dag. Den har en klang av sannhet og en hel aura av autentisitet»</blockquote>

Robertson har siden fortalt at han hadde melodien i hodet, men hadde ikke planlagt hva den skulle handle om:<blockquote>«På et tidspunkt raste [konseptet] ut mot meg. da startet jeg research og skrev teksten. Da jeg for første gang dro til Sørstatene, husker jeg at et vanlig utsagn, «Ta det rolig, Sørstatene vil reise seg igjen». På et tidspunkt syntes jeg det var litt morsomt, men da jeg hørte det senere ble jeg litt beveget av utsagnet. Jeg tenkte at siden dette blir sagt, er det fordi det eksisterer en sårhet og smerte her. I Americana-området er det en slags vakker tristhet.»<ref>The Band: [[The Last Waltz]]</ref></blockquote>