Redigerer The Hollies (avsnitt)

==Manchester-Beatles==
The Hollies fikk sitt gjennombrudd i [[1963]], samtidig med [[The Beatles]] og flere andre grupper fra området rundt elva [[Mersey]], sjangeren ble derfor kalt for «[[Merseybeat]]». På denne tiden var det mange engelske band som lagde cover-versjoner av amerikanske låter med fargete grupper. Hollies' to første singler var Coasters-originaler fra 1957 og 1961. Den første, «(Ain't That) Just Like Me», kom så vidt inn på «New Musical Express» (NME) Top 30, den neste, «Searchin'», skrevet av de kjente parhestene [[Jerry Leiber og Mike Stoller|Leiber og Stoller]], nådde 12.-plass. Først med den tredje singelen ble de allment kjent utenfor Storbritannia  med «Stay», som gikk inn på topp 10 i både Storbritannia og Sverige. «Stay» hadde vært Billboard-1.-plass med Maurice Williams and the Zodiacs i 1960. Baksiden av «Stay» var den selvkomponerte «Now's The Time» fra filmen ''It's All Over Town'' der gruppen opptrer i farger, noe som var svært tidlig for sekstitallsgruppene (nå tilgjengelig på DVD). Med den fjerde singelen «Just One Look» nådde de 2.-plass på «NME top 30» og 10.-plass i Norge i 1964. Denne hadde vært en hit med [[Doris Troy]] året før i USA. Med dette hadde de etablert seg i toppsjiktet av engelske beatgrupper. Men de hadde ennå ikke skrevet noen av sine hits, slik [[The Beatles]] hadde. «Here I go again» var riktignok en låt skrevet spesielt for dem av Mort Shuman sammen med Clive Westlake. Mort Shuman var en utrolig produktiv låtskriver, og sto bak en rekke av [[Elvis Presley]]s største suksesser, som «Surrender», «She's Not You» og «Suspicion». Mort Shuman samarbeidet også med Kenny Lynch – samme Lynch skrev senere en lang rekke sanger i kompaniskap med Tony Hicks.

Den første singelen The Hollies skrev selv var den 6. singelen, «We're Through». Siden den bare nådde 7.-plass på NME-listen i 1964, turde de ikke utgi flere egenkomponerte singel-A-sider før i 1966. I boka "How to run a beat group" gir The Hollies gode råd til unge som ønsker å skape seg en artistkarriere. Her fremholder de sterkt at det er viktig å lage sitt eget låtmateriale.<ref>* {{Cite book|last=Nightingale |first=Anne |year=1965  |title=How to run a beat group|publisher= Daily Mirror Newspapers Limited}}</ref> I 1965 fikk de sin første listetopper i England med «I'm Alive», skrevet av Clint Ballard jr. Han hadde tidligere skrevet storslagerne «Game Of Love» (Wayne Fontana & the Mindbenders) og «You're No Good» (Swinging Blue Jeans). Chip Taylor-melodien «I Can't Let Go» nådde delt 1.-plass på NME-listen i 1966 (men bare 2.-plass på andre engelske lister). De fikk to store slagere med låter av [[Graham Gouldman]] (senere [[10CC]]), «Look Through Any Window» (1965) og «Bus Stop» (1966). Det var først med disse at de slo an i USA, sistnevnte nådde 5.-plass.<ref>* {{Cite book|last=Whitburn |first=Joel |year=1983  |title=The Billboard book of US Top 40 hits 1955 to present|publisher= Billboard Publications|isbn= 0-85112-245-0|page=138}}</ref>. En serie med selvkomponerte låter startet først med den originale «Stop Stop Stop», som var inspirert av en magedanserinne i New York. Etter denne suksessen fulgte utelukkende selvskrevne sanger på singelforsidene, som «On A Carousel» og «Carrie Anne», inntil Graham Nash forlot gruppen i 1968 for en karriere i [[Crosby, Stills & Nash]]. Dette skjedde etter skuffelsen over at den eksperimentelle og nærmest psykedeliske melodien «King Midas in Reverse» ble dårlig mottatt av det platekjøpende publikum. Han skrev riktignok lettvekteren «Jennifer Eccles», men det at den slo såvidt godt an, bidro nok bare til at han søkte sammen med [[David Crosby]], som var kastet ut av [[The Byrds]], og [[Stephen Stills]] som hadde spilt sammen med [[Neil Young]] i [[Buffalo Springfield]]. De etablerte den første såkalte supergruppen, og ble verdenskjent etter sin opptreden ved [[Woodstock-festivalen]].<ref>* {{Cite book|last=Clayson |first=Alan |year=1985  |title=Call up the Groups The Golden age of British beat 1962-67 |url=https://archive.org/details/callupgroupsgold0000clay |publisher= Blandford Press |isbn= 0-7137-1553-7|page=[https://archive.org/details/callupgroupsgold0000clay/page/37 37]-40}}</ref>.