Redigerer The Doors (avsnitt)

==1965&ndash;1968==
===Begynnelsen===
The Doors ble dannet etter at Jim Morrison og Ray Manzarek møttes på [[Venice|Venice Beach]] i [[Los Angeles]] i juli 1965. Morrison fortalte at han skrev låter og ble overtalt av Manzarek til å synge en tidlig versjon av «Moonlight Drive». Manzarek ble imponert og ville at de skulle starte et band sammen. I august 1965 kom John Densmore med og i september fikk de med seg Robby Krieger. Bandet tok navnet etter [[Aldous Huxley]]'s bok, ''The Doors of Perception''.

Bandet spilte konserter på klubben London Fog, og ble senere hus-band på [[Whisky a Go Go]]. 18. august 1966 signerte bandet platekontrakt med [[Elektra Records]] etter at plateselskapets president Jac Holzman og [[plateprodusent]]en [[Paul A. Rothchild]] hadde sett dem spille. Senere i august fikk bandet sparken fra Whisky a Go Go etter fremføringen av «The End», der Morrisons vågale opptreden og [[ødipuskompleks|ødipale]] avslutning av sangen ble for mye for klubbens eier. Senere ble gruppens tekster, blant annet «The End», sensurert på gruppens debutalbum ''[[The Doors (album)|The Doors]]''. Morrisons utfordrende sceneopptreden vakte også mye oppsikt og ga bandet en del problemer senere.

===''The Doors'' og ''Strange Days''===
Bandet spilte inn sitt [[debutalbum]] ''[[The Doors (album)|The Doors]]'' i løpet av seks dager, fra 24. august til 31. august 1966. Singelen «Break on Through (To the Other Side)» ble utgitt 1. januar 1967, med 126.-plass som høyest på singellistene i USA. Den andre singelen, «Light My Fire» gikk til topps på [[Billboard Hot 100]] og ble bandets store gjennombrudd.

Bandet spilte fra mai til august 1967 inn sitt andre album, ''[[Strange Days (album)|Strange Days]]'', og det ble utgitt 25. september. ''Strange Days'' ble av bandet sett på som en kreativ triumf, og de var skuffet over det relativt dårlige salget. En av årsakene til den manglende kommersielle suksessen, var at det ikke ble utgitt noen singel fra albumet. Til tross for dette inneholder albumet flere klassiske The Doors-låter. På albumet finnes blant andre tittellåten «Strange Days», «People Are Strange», «Love Me Two Times» og «Moonlight Drive».

===Arrestert i New Haven===
9. desember 1967 ble Morrison arrestert under en konsert i [[New Haven (Connecticut)|New Haven]] i [[Connecticut]], da han etter en angivelig konfrontasjon med politiet før konserten gikk på scenen og skjelte ut politiet etter noter. Morrison ble hentet ned fra scenen av politiet og siktet for «offentlig uanstendig adferd».
 
===''Waiting for the Sun''===
Innspillingen av bandets tredje album, ''[[Waiting for the Sun]]'', ble preget av Jim Morrisons tiltagende [[alkoholisme|alkoholproblemer]] og [[narkotikaavhengighet|narkotikamisbruk]]. Allikevel fikk de 1.-plass på singellistene med «Hello, I Love You», men det ble påpekt at melodien var påfallende lik [[The Kinks]]' hit «All Day and All of the Night». The Kinks' gitarist [[Dave Davies]] tok med en snutt av «Hello, I Love You» under en solofremføring av «All Day...», med en påfølgende sarkastisk kommentar: «Jeg har aldri forstått hvorfor ingen har tatt opp dette noen gang. Men en kan vel ikke si noe sånt om The Doors. Det er jo ikke ''lov''... ».<ref>[http://www.kindakinks.net/misc/articles/latimes.html Intervju med Dave Davies på KindaKinks.net]</ref>

Albumet inneholder flere The Doors-klassikere, som blant andre «Five to One», «Spanish Caravan» og «The Unknown Soldier». Sangen «Waiting for the Sun» ble ikke utgitt før et og et halvt år senere, på albumet ''Morrison Hotel'' i 1970.