Redigerer Thai-skrift (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Pierre gravée écriture Thai.JPG|thumb|left|Et nærbilde av en inskripsjon skrevet med gammel thai-skrift. Noen bokstaver ligner veldig på dagens bokstaver, mens andre er svært ulike.]]
[[Fil:Bangkok National Museum - 2017-04-22 (008).jpg|thumb|Den såkalte «Ramkhamhaeng-inskripsjonen», den eldste kjente teksten skrevet med thai-skrift]]
Ifølge tradisjonen ble thai-skriften laget av kong [[Ramkhamhaeng]] i 1283, og den baserte seg på [[pali]], [[grantha]] og datidens [[khmer-skrift]]. I motsetning til dagens thai, ble alle vokalene i Ramkhamhaengs thai-skrift skrevet før eller etter konsonanten de hørte til, men aldri over eller under, noe som var unikt for et skriftspråk i regionen på den tiden. Dette faktum, samt at denne inskripsjonen er den eneste som nevner Ramkhamhaeng ved navn, har fått noen til å foreslå at inskripsjonen er en senere forfalskning. Inskripsjonen viser også tegn på at skriften ikke var fullt utviklet: Det er ikke noe helhetlig system for å markere vokallyd i begynnelsen av en stavelse, og bruken av tonemerker virker uregelmessig.<ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter= Bradley, C.B.
  | tittel= The Oldest Known Writing in Siamese; the inscription of Phra Ram Khamhaeng of Sukhothai, 1293 A.D.
  | publikasjon= Journal of the Siam Society
  | språk= engelsk
  | utgivelsesår= 1909
  | dato=
  | bind= 6
  | nummer= 1
  | seksjon=
  | utgave=
  | side= 10-13
  | url=
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=
 }}</ref>

Selv om Ramkhamhaeng-inskripsjonen ikke har over- og under-skrevne vokaltegn, er det likevel flere innovasjoner som finnes både i denne inskripsjonen og andre tai-språklige inskripsjoner fra 1300-tallet, sammenlignet med samtidige khmer- og mon-baserte skrifter i området. Anthony Diller foreslår at forskjellene mellom de tidligste utgavene av thai-skrift og andre skrifter i regionen, tilsier at endringene er systematiske noe som viser at de er resultatet av bevisste avgjørelser og kjennskap til fonologien til datidens thai, og ikke resultatet av tilfeldige endringer over tid.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Diller, Anthony
  | redaktør= Wijeyewardene, Gehan og E.C. Chapman
  | utgivelsesår= 1993
  | artikkel= The Extra 'Y' in Northern Thai Script
  | tittel= Patterns and Illusions. Thai History and Thought
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Canberra
  | forlag= The Richard Davis Fund
  | side= 197-233
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> Innovasjonene i thai-skriften, og der thai-skriften er forskjellig fra khmer og mon, i henhold til Diller, er: 
#en bokstavkombinasjon for å skrive klasen /ʔj/ i begynnelsen av stavelser (อย).
#endringer i bokstavform, spesiet forenklingen av ย /j/, speilvendingen av ช /t͡ɕʰ/, ฉ /t͡ɕʰ/, og ง /ŋ/ og den særegne formen til น /n/.
#vokalen โ- /oː/, som i andre skrifter enten var en uskreven vokal eller ble skrevet med en kombinasjon av vokaltegn.
#Vokaltegnet แ- /ɛ/, laget som en fordobling av เ- /e/, for å representere en differensiering i uttale som enten ikke fantes eller var fonemisk i mon og khmer.
#en kombinasjon av tre vokaltegn for diftongen เ-ือ /ɯa/.
#tre nye bokstaver for labiale konsonanter for å gjengi kontrasten i thai mellom /b/, /p/, /pʰ/ og /f/, ikke minst /f/ som ikke finnes som eget fonem i sanskrit, pali, khmer eller mon. Dette er tydeligvis gjort systematisk med to sett bokstaver for fonemene /pʰ/ og /f/, der /f/ representeres av en utgave av /pʰ/ med forlenget «hale» på høyre side. Det ene paret er høy-klasse konsonanter (ผ og ฝ), mens det andre setter har lav klasse (พ og ฟ).
#Tilsvarende fikk man også lav-klasse konsonanten ซ /s/ som en kontrast til høy-klasse konsonantene ศ, ษ, ส.
#I motsetning til andre skrifter i regionen ble det brukt minimalt med ligaturer: istedenfor vertikale ligaturer foretrakk man horisontale bokstavkombinasjoner.
Det meste av Thailands skrevne historie ble ødelagt da burmeserne brente ned [[Ayutthaya]] i [[1767]], og det er derfor vanskelig å overprøve Ramkhamhaeng-inskripsjonens historie, eller å se hvordan thai-skriften har utviklet seg. Ramkhamhaengs thai-skrift var også forløperen til dagens [[laotisk skrift|laotiske skrift]]. Thaiene og laotene er uenige om hvilken skrift som er nærmest den «originale» skriften til kong Ramkhamhaeng: Naturligvis mener begge parter at ''deres'' skrift ligger nærmere den originale skriften enn de andres. Noen ganger kalles Ramkhamhaengs thai-skrift [[Sukhothai (kongedømme)|sukhothai]]-skrift, og anses som forgjengeren til både dagens thai- og laotiske skrift.