Redigerer Thai (avsnitt)

== Dialekter, registre og ordforråd ==
Flere lokale varianter av thai-språket finnes, og i tillegg benytter thai seg av tre [[register (fonetikk)|registre]]. Utgangspunktet for thai finner man i den dialekten som snakkes i og rundt [[Bangkok]], såkalt '''sentral-thai'''; det er denne dialekten som skriftspråket bygger på, som brukes i radio og TV og som er undervisningsspråk på skoler og universiteter.

Vanligvis deles thai inn i fire hoved-dialekter: I tillegg til sentral-thai finnes '''sør-thai''', '''nord-thai''' og '''nordøstlig-thai'''. Forskjellene mellom disse dialektene er i hovedsak knyttet til lydlære og ordforråd, ikke til grammatikk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter= Wanna Tienmee |tittel= Classification by Tone Shapes and by Tone Patterns of Tonal Splits and Coalscences | publikasjon= Mon-Khmer Studies | språk= Engelsk | utgivelsesår=1992 | bind= | nummer=21 | seksjon= | utgave= | side=229-236 | url=http://www.sealang.net/archives/mks/pdf/21:229-236.pdf | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref> I motsetning til Norge der man vanligvis vil forstå folk som snakker andre dialekter, har thaier ofte problemer med å forstå andre dialekter enn dem de er vant til å høre.

===Dialekter===
I den nordøstlige delen av Thailand, [[Isan]], er det en stor minoritet som snakker en dialekt av [[laotisk]], et annet [[tai-språk]]. Denne dialekten kalles gjerne [[isan (språk)|isan]] og anses for å være enten en dialekt av thai som ligner noe på laotisk, eller et eget språk, for å skille den fra laotisk. (Dette ble vanlig under [[den kalde krigen]] da man ikke ønsket at den laotiske minoriteten i Thailand skulle identifisere seg med [[kommunisme|kommunistene]] som styrte [[Laos]].<ref name="compare"/>) Fra laotisk/isan i nordøst, til Bangkok i sør, er det et [[dialektkontinuum]], med [[Khorat]]-dialekten som midtpunkt. Sør i Thailand, brukes en annen dialekt, sør-thai. Ettersom sentral-thai har en sterk posisjon og spres gjennom aviser, og spesielt TV og radio, påvirker den andre dialekter, og dette har ført til at regionale særpreg i dialektene begynner å reduseres.

===Registre===
Som andre språk, har også thai [[register (lingvistikk)|registre]], men i motsetning til andre språk, er registrene i thai meget forskjellige, og det kreves opplæring for å lære å mestre de formene man ikke er oppvokst med. Thai kan deles inn i to hovedregistre: hverdagsspråk og religiøst/kongelig (ราชาศัพท์ [ra: tɕʰa: sap] ''ratchasap'', bokstvelig «kongelig vokabular»). Hverdagsspråk kan igjen deles inn i registre som formelt, uformelt, høflig, uhøflig, etc.

''Ratchasap'' er mer komplisert og bruker mange ord med opphav i [[sanskrit]], [[pali]] og [[khmer]], noe som gjør at skal man kunne forstå det skikkelig, trengs det egen opplæring i det. ''Ratchasap'' brukes alltid når man snakker om Kongen, kongefamilien og når man snakker om religion. Det er verdt å merke seg at ''ratchasap'' brukes ikke bare når man snakker om Thailands kongefamilie, men også kongelige fra andre land.

Tilsvarende, begrenser religion seg ikke bare til [[buddhisme]]n, også andre religioner bruker ''ratchasap''. F.eks. kalles [[Jesus]] på thai พระเยซู [pʰrá jesuː], der den første stavelsen, ''phra'' indikerer at det nå er snakk om en guddom eller person som bør æres.  Kristne som er opplært med at [[bibelen]] bør oversettes til det språket folket snakker, slik at de lettest mulig kan forstå Guds ord, finner det da merkelig at man må oversette bibelen til en utgave av språket som folket vil ha problemer med å forstå. (Dette må likevel gjøres, fordi å bruke et folkelig språk ville være ensbetydende med å vise manglende respekt for kristendommen.)

===Eufoni===
Som andre språk i regionen, er det også en prosess som kalles «eufoni» (godlyd), som gir thai et større ordforråd. Eufoni-prosessen er ikke logisk, og danner nye ord, basert på enderim og/eller bokstavrim. F.eks. ordet «น้ำหน้า» ([nâm ná:]); dette ordet består av น้ำ (vann) og หน้า (ansikt), det første ordet, i denne sammensetningen har ingen betydning: «น้ำหน้า» betyr det samme som «หน้า», dvs. «ansikt». Grunnen til at man legger til «น้ำ», er fordi det danner et bokstavrim med det følgende ordet, og dermed skaper «eufoni». Et annet eksempel er begrepet «หมูเห็ดเป็ดไก่» ([mǔ: het pet gàj]) som betyr «mange typer kjøtt», men som bokstavelig betyr «svin, sopp, and, kylling»: Den noe «malplasserte» soppen ([het]) er tatt med, ettersom den rimer med det påfølgende ordet - and ([pet]), og dermed skaper «eufoni». Den siste av disse to eksemplene, er det mest typiske eksempelet på et uttrykk med godlyd: Slike uttrykk, ifølge [[Mary Haas|Haas]] består helst av fire termer, der den andre har et enderim med den tredje, og enten ingen, eller en vag semantisk forbindelse med de andre ordene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Mary Haas]]|utgivelsesår= 1964|tittel= Thai-English Student's Dictionary|artikkel=Elaborate Expressions|utgave= 2|utgivelsessted= Stanford, Ca|forlag= Stanford University Press|side= xvii-xviii}}</ref> Man kan jo hevde at sopp, har en viss forbindelse med svin, and og kylling, ettersom man får en mer balansert rett dersom man legger litt grønnsaker til kjøttet.