Redigerer Thérèse philosophe (avsnitt)

== Handling ==
Thérèses historie handler om steget bort fra den kristne kirkes autoritet, til den radikale [[ateisme|ateistiske]] holdning hos en [[opplysningstiden|opplysningsmann]] som for eksempel [[Julien Offray de La Mettrie]]. Hun blir en ''[[philosophes|philosophe]]'', som tittelen angir. Romanens handling veksler mellom sex og filosofiske samtaler, som fører til en dypere [[hedonisme|hedonistisk]] innsikt. På dette vis gjenspeiler teksten - i all enkelhet - en sentral opplysningstanke. I naturen forekommer ingen [[moral]]sk ondskap. Fornuftige former av sed og skikk kan ikkee grunnes på en forløyethet hva gjelder naturlige impulser, men på forsøket på å forstå dem.

[[Fil:Thérèse philosophe Dirrag&Eradice.jpg|miniatyr|venstre|Illustrasjon av [[Antoine Borel]] til ''Thérèse philosophe''. Fader Dirrag utnytter Eradice.]]
Fortellingen er skrevet i jegform og begynner med at fortelleren Thérèse, som har en gedigen borgerlig bakgrunn, blir elev hos fader Dirrag, en [[jesuittordenen|jesuitt]] som i all hemmelighet lærer ut et [[materialisme|materialistisk]] adferdsmønster. Hun spionerer på Dirrag når han veileder en annen elev, frøken Éradice. Gjennom en dørsprekk ser hun hvordan presten under foregivende av botsgjerning, setter sitt skriftebarn - som har en tendens til religiøse transer - i en tilstand av ekstase med hjelp av [[flagellasjon|pisking]]. Deretter får han lov til å trenge åndelig inn i henne. Hva gjelder hundstillingen lurer han Éradice, ved å inntale henne at det hun opplever beror på berøring med en relikvie, nemlig en reipstump fra [[Frans av Assisi]].

Denne [[blasfemi]]ske nøkkelscenr i brgynnelsen av beretningen, som får Thérèse til å vende seg bort fra religionen, tok som utgangspunkt i en viden kjent skandale på 1730-tallet der noe slikt ble hevdet å ha funnet sted. Jesuittpresten [[Jean-Baptiste Girard]] (1680-1733) var blitt stilf for retten anklaget for å i skriftestolen ha forført borgerdatteren [[Catherine Cadière]] til sex. (Navnene som forekommer i boken, ''Dirrag'' og ''Eradice'', er [[anagram]]mer av etternavnene ''Girard'' og ''Cadière''.)

Thérèse overflyttes deretter til et kloster, der hun sykner på grunn av manglende kroppslig stimulanse. Hun reddes av fru C. og [[abbé]] T. De spionerer hun på nå, når de diskuterer libertinsk politikk og religiøs filosofi mellom sine seksuelle forehavender. Thérèses undervisning i seksuelle ting fortsetter siden med hennes forhold til fru Bois-Laurier, en erfaren prostituert. Til slutt treffer hun en greve hvis navn inte angis. Han vil ha henne som elskerinne. Hun nekter ham samleie av redsel for å dø i barsel, noe som var en rimelig angst på den tiden. Han inngår veddemål med henne. Om hun klarer to uker i et rom fylt med erotiske bøker og malerier uten å onanere kommer han til å avstå fra samleie med henne. Thérèse taper, og blir grevens elskerinne.