Redigerer Tetragrammet (avsnitt)

== Navnets uttale ==
Det er usikkert hvordan navnet opprinnelig ble uttalt. En rekke forskjellige måter å uttale navnet på har vært fulgt. Det er uenighet blant lærde hva som ligger nærmest den opprinnelige uttalen.

'''Jahu/Yahu:'''
Uttalen Yāhū er sannsynliggjort gjennom uttalen av sammensatte personnavn som Ēliyyāhū ([[Elia]]) og Zəkharyāhū ([[Sakarja]]). Mange av disse navnene finnes i to utgaver &mdash; for eksempel Ēliyyāhū ~ Ēliyyā ([[Elia]]); Zəkharyāhū ~ Zəkharyā ([[Sakarja]]); Yirməyāhū ~ Yirməyā ([[Jeremia]]). Det finnes manuskripter som viser at [[arameisk]]-språklige jøder som levde i [[Nilen | Nildeltaet]] i det 4. århundre f.kr. uttalte tetragrammet «IAHU» eller «IAHO». -Elephantine Papyrii, ''The Interpreters Dictionary of the Bible.''

'''Jahuah/Yahwah:'''
Jāhūah (med [[kamés]] under [[jod (hebraisk bokstav)|jod]], [[kubús]] etter [[vav]] og [[patah]]-[[mappik]] under den siste [[hé (hebraisk bokstav)|hé]]) er, som Jahu, sannsynliggjort av uttalen i navn som Ēlijjāhū og Zəkharjāhū. Vokalen ''a'' er bare en glidelyd foran utlydende [[guttural]]. I framlyd får en formen Jəhō-, noe som også pekar mot formen ''Jāhūah'', ettersom [[kamés]] (lang a) naturlig blir forkortet og redusert til ''ə'' ved mer enn én stavelses avstand fra hovedtrykket. Senkningen av ''u'' til ''o'' direkte foran guttural (ettersom glidelyden ''a'' kun forekommer foran guttural i utlyd) er også i overensstemmelse med tendensen i [[hebraisk fonologi]]. Denne uttalen er også forenlig med dialektisk uttale ''Jāhū'' (med bortfall av konsonant i utlyd før glidelyden ''a'' oppstod) og den samaritanske formen ''Jawe'' med bortfall av den gutturale ''h'' og typisk samaritansk forenkling av trippelvokalen ''aua'' til ''awa'' eller ''awe'' —jevnfør det samaritanske Eluwem (&nbsp;<&nbsp;Eluim < Elohim).

'''Adonai:'''
I klassisk [[rabbanittisk jødedom|rabbanittisk]] og [[karaittisk jødedom]] leser en ordet som «Adonai» ([[hebraisk språk|hebr.]] {{hebraisk|אֲדוֹנָי}} ''Ădōnāj'' &mdash; ‘min Herre’) de fleste stedene der konsonantteksten har JHVH. Det er på denne bakgrunn de fleste bibeloversettelser gjengir JHVH med «Herren» (eller, mer sjeldent: «Gud»). Som en påminnelse om denne lesemåten satte [[masoretene]] inn [[hebraisk språk|hebraiske]] [[vokaltegn]] for Adonai sammen med konsonanttegnene JHVH. Formen Adonai er også brukt i det norske [[minoritetsspråk]]et [[rommani]].

'''Sjema:'''
Uttalen Sjema ([[arameisk]] {{hebraisk|שמא}} šəmā) betyr rett og slett ‘Navnet’. Denne uttalen er særlig utbredt i [[samaritansk religion]].

'''Hasjém:'''
Uttalen Hasjém ([[hebraisk]] {{hebraisk|הַשֵּׁם}} haššēm) betyr, som Sjema, ‘Navnet’. Denne formen blir gjerne brukt i ikke-liturgiske sammenhenger av [[askenasisk jødedom|askenasiske]]-[[ortodoks jødedom|ortodokse]] jøder.

'''Jehova(h):'''
Formen Jehovah er brukt i hvert fall fra 1270 e.Kr. (i «Pugio fidei» av den [[Spania|spanske]] [[dominikaner]][[munken]] Raymund Martin) og gjennom religiøs litteratur i hele middelalderen. [[Humanist]]er på [[1500-tallet]] gikk ut fra at vokaltegnene under JHVH faktisk hørte til selve Navnet. Denne misforståelsen var opphavet til at uttaleformen «Jehova» (Jəhōwā) ble så utbredt. Formen ''Jehova'' ble mye brukt i eldre [[kristendommen|kristen]] litteratur, inkludert bibeloversettelser. [[Jehovas vitner]] bruker vanligvis denne formen.

'''Jahve:'''
Jahve (eller jahwœ̄) ) er en vanlig lesemåte blant [[forsker]]e, særlig blant [[teolog]]er og [[religionsvitenskap|religionsvitere]] av ikke-[[jødedom|jødisk]] bakgrunn. Formen er bygd først og fremst på den samaritanske uttalen ''Yáwe'', en form som også kan forklares som en dialektisk form av ''Jāhūah'' &mdash; jf. samaritansk ''Elúwem'' for ''Elohim''. I seg selv er formen ''Jahve'' problematisk i [[bibelsk hebraisk]], i og med at den ikke følger de vanlige prinsipper for hebraisk fonologi. Det er for eksempel svært uvanlig å ha en uttalt ''h'' med [[sjevá naḥ]] i innlyd. Det er også dårlig samsvar mellom denne form og de avledede navneformer på Jeho- og -jahu.

'''Jihve:'''
I nyere [[karaittisk jødedom|karaisme]] blir av og til uttalen ''Jihəve'' brukt.

'''Pipi:'''
[[Hieronymus]] fortalte at det på hans tid var enkelte som uttalte navnet «PIPI», fordi de misforsto det hebraiske tetragrammet i den greske teksten. De forvekslet de hebraiske bokstavene med greske bokstaver og trodde at ''yodh'' og ''waw'' var den greske bokstaven ''iota'' og at ''he'' var ''pi''. Derfor leste de tetragrammet fra venstre til høyre som ''pi'', ''iota'', ''pi'', ''iota'' (ΠΙΠΙ), som uttales «PIPI».

'''Jeja:'''
Skrivemåten Jeja kan komme av en forveksling mellom de hebraiske bokstavene J og V. Guds navn ble i hebraisk skriftspråk ofte forkortet til JH, JV eller bare J. I skrifter funnet i Qumran kan man se at de hebraiske bokstavene J og V er lett å forveksle. Kortformen JJ kan derfor komme av en feillesing av kortformen JV. Med tiden ble skrivemåten JJ også skrevet JJJ eller JVJ, eller av og til JJJJ. Det er blitt funnet en papyrus av Bibelen fra det tredje århundre e.Kr., der Guds navn er skrevet JJ. Vokalene ''e'' og ''a'' er hentet fra det arameiske ordet Sjema (‘Navnet’).

Det mest vanlige blant moderne forskere har vært å anse Jahve (eller Jahwe/Jahweh/Yahweh) som mest sannsynlig. Formen Jehova har vært mye brukt i eldre litteratur, men en del forskere heller nå også mot at formen ''Jahu'' ligger nærmest den opprinnelige.