Redigerer Terschelling (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Holmesbonfire.jpg|thumb|left|West-Terschelling brenner i 1666, Fyrtårnet Brandaris til høyre]]

Terschelling blei til i middelalderen, da en [[sandbanke]] som het De Schelling vokste sammen med den østligere øya Wexalia. Wexalia lå der den østlige delen av Terschelling ligger i dag. Allerede i middelalderen går navnet Wexalia (og lignende skriveformer) ut av bruk. Den siste gangen det er nevnt er i en fredsavtale mellom den daværende lederen (grietman) på Terschelling, Folkerus Reijner Popma og [[Edvard IV av England|Edward IV]] av [[England]] i [[1482]].

De eldste tegnene til bosetting på Terschelling er på en haug i Seerijp eller Striep, der ei trekirke blei bygd på midten av [[800-tallet]]. Haugen er seinere brukt til gravsted og har følgelig fått navnet «Strieperkerkhof» (Seerijp/Striep kirkegård).

Etter [[stormflo]]a i [[1287]] blei Terschelling delt heilt fra fastlandet. Tidligere kunne man gå til øya over [[Vadehavet]] fra [[Friesland]]. Derfor regner man også med at de første som bosatte seg på Terschelling var frisere. Øya [[Griend]] som tilhører Terschelling kommune, blei avfolka som et resultat av den samme stormfloa.

Tradisjonelt var det splittelse mellom det fiskeri- og sjøfartsorienterte West-Terschelling og de landbruksorienterte landsbyene i øst. I [[1612]] førte splittelsen til at øya blei delt opp i to administrative enheter, Øst- og West-Terschelling. Den vestlige delen blei styrt fra West-Terschelling og den østlige fra [[Midsland]]. Først etter den [[Frankrike|franske]] okkupasjonen på begynnelsen av [[1800-tallet]] blei Terschelling igjen én kommune, styrt fra West-Terschelling.

I [[1666]] blei West-Terschelling angrepet av [[England|engelske]] styrker under den [[andre anglo-nederlandske krig]]en. Den engelske flåta planla egentlig å angripe [[handelsflåta]] ved naboøya [[Vlieland]]. De [[Nederland|nederlandske]] skipene trakk seg tilbake i retning Terschelling, engelskmennene fulgte etter. Etter å ha senka 150 nederlandske skip, gikk de i land i West-Terschelling. Engelskmennene brente heile West-Terschelling ned til grunnen, det eneste byggverket som overlevde var fyrtårnet Brandaris. Hendelsen er kjent som «[[Holmes' Bonfire|Holmesbrannen]]» (Holmes's Bonfire) etter [[admiral]] [[Admiral Robert Holmes|Robert Holmes]] som leda den engelske flåta. Året etter, i [[1667]], slo nederlenderne under ledelse av admiral [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter]] tilbake ved [[Raidet på Medway]]. Dette endte den [[andre anglo-nederlandske krig]]en.

Terschelling har gjennom historien vekslet på å tilhøre [[Noord-Holland|(Noord-)Holland]] og [[Friesland]] mange ganger. Siste gang Terschelling blei overført fra Noord-Holland til Friesland var ei beslutning tatt av den tyske okkupasjonsmakta i 1942. Dette står fortsatt ved lag.

=== Brandaris ===
Fyrtårnet Brandaris på Terschelling er Nederlands eldste. Navnet er ei avledning fra Sankt Brandarius, som dagens tettsted West-Terschelling var oppkalt etter i [[middelalderen]]. Det er vanlig å anta at navnet kommer av [[Brendan sjøfareren]], dette er imidlertid ikke bevist.

Det første Brandaris blei bygd i 1323 for å lede skip gjennom den trange passasjen mellom Terschelling og [[Vlieland]]. Denne seilingsruta var vanlig for å nå [[Amsterdam]] via datidas [[Zuiderzee]] (nå [[IJsselmeer]]). Det var viktig å markere stedet godt fordi [[de vestfrisiske øyene]] ligner på hverandre sett fra [[Nordsjøen]].

Havet grov ut deler av Terschelling, og som et resultat raste det første Brandaris sammen i havet rundt 1570. I [[1592]] blei det gjort et forsøk på å bygge Brandaris opp igjen, men dette kollapset før det sto ferdig. Dagens tårn er fra [[1594]]. I 1873 blei Brandaris det første nederlandske fyrtårnet med ei dreiende [[Fresnel-linse]], fyrtårnet blei elektrifisert i 1907 og i dag er det automatisert. I 1994 blei 400-årsjubileet feira, blant anna med en egen [[rijksdaalder]] (2,5 gyldenmynt) som hadde Brandaris som motiv. Brandaris er 54 meter høgt og er bygd i gul tegelstein. Fyret er bemanna og har vært freda sia 1965.

[[Fil:Brandaris vuurtoren Terschelling 01.jpg|thumb|Fyrtårnet Brandaris i West-Terschelling]]

[[Fil:Barents.jpg|thumb|Willem Barents (1550–1597)]]

=== Willem Barentsz ===
''Se egen artikkel om [[Willem Barentsz]]''

Sjøfareren Willem Barentsz ([[1550]]–[[1597]]) fra landsbyen [[Formerum]], er utvilsomt den mest kjente personen fra Terschelling. Han har gitt sitt navn til [[Barentshavet]], Barentsz døde på [[Novaja Semlja]] i sitt forsøk på å finne [[Nordøstpassasjen]]. I Formerum er det reist en statue til hans minne og i West-Terschelling finner man museet [[Het Behouden Huys]] oppkalt etter hytta til Barentsz på Novaja Semlja.

I West-Terschelling ligger [[Willem Barentsz Maritime Institutt]]. Denne sjøfartsskolen er en del av [[Leeuwarden|Høgskolen i Leeuwarden]] og utdanner sjøoffiserer til [[handelsflåta|handelsflåten]]. Skolen tilbyr også utdanning i [[Hydrografi]]. Skolen blei oppretta i [[1875]].