Redigerer Tersamisk (avsnitt)

==Historie==
Sjøfareren og handelsmannen [[Ottar fra Hålogaland]] besøkte [[Alfred den store]] av [[England]] (849–899). Han fortalte kongen om forholdene i [[Hålogaland]] ([[Nord-Norge]]) og om sin sjøferd til [[Kvitsjøen]] mellom 870 og 890. Fortellingen ble nedskrevet på [[gammelengelsk]].

Fortellingen begynner slik: ''Ohthere sæde his hlaforde, ælfrede cyninge, þæt he ealra norðmonna norþmest bude'', «Ottar fortalte herren sin, Alfred konge, at han bodde lengst mot nord av alle nordmenn.» Ottar fortalte videre at landet strakk seg mye lenger nordover enn til der han bodde. Det bodde ingen der, bortsett fra noen [[samer]], som veidet om vinteren og fisket i sjøen om sommeren.

En gang seilte han nordover langs kysten, helt til Kvitsjøen. Der møtte han ''terfinnas'' (tersamer) og ''beormas'' ([[Bjarmiske språk|bjarmer]]). De sistnevnte var beslektet med [[karelsk|karelerne]] på vestsiden av Kvitsjøen, mens tersamene bodde lengst øst på Kolahalvøya. Ottar uttalte om språket: ''Þa finnas, him þuhte, 7 þa beormas spræcon neah an geþeode.'' «Han syntes samene og bjarmene snakket nesten samme språket» (begge var [[finsk-ugriske språk]]).

I 1557 ble det nedtegnet en liste på 95 tersamiske ord av den engelske sjøkapteinen Stephen Borroughs. Han forliste ved kysten av Kolahalvøya og bodde to måneder blant tersamene. Ordlisten ble utgitt [[posthumt]] av den engelske geografen [[Richard Hakluyt]] (1552/1553–1616) i 1619.<ref>Aikio Samuli: "Olbmot ovdal min - Sámiid historjá 1700-logu rádjái". Girjegiisá: Kárášjohka, 1992.</ref>

Språket ble på slutten av 1800-tallet snakket i syv landsbyer (''selo'') med rundt 450 innbyggere. Landsbyene ligger i Murmansk oblast på den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Russland. Landsbyene var (1) [[Ostrovnoj|Yokanga]] langs elven [[Jukanga]], (2) [[Lumbovka (Murmansk Oblast)|Lumbovka]] langs elven [[Lumbovka]] i [[Lovozerskij rajon]], (3) Ponoj langs elven [[Ponoj]], (4) [[Sosnovka (Murmansk Oblast)|Sosnovka]] i Lovozerskij rajon, (5) Kuroptevskij, (6) Chalmnij-Varre og (7) Kamensij.<ref name="barents">{{Cite news |last=Nilsen |first=Thomas |date=2010-02-19 |title=Sami languages disappears |language=en |work=Barent's Observer |url=https://barentsobserver.com/en/sections/society/sami-languages-disappears}}</ref>

På tersamisk heter disse landsbyene (1) ''Jofkjogk'' Ёфкёгк, (2) ''Lɨmbes'' Лымбэс, (3) ''Pɨenne'' Пыэннэ (4) ''Sosnɨeffke'' Сосныэффкэ, (5) ''Kɨedt'emjavv're'' Кыэдтемяввьрэ, (6) ''Tšaĺmni̮-Varrə'' og (7) ''Kiintuš'' Кӣнтуш.

Den raske nedgangen til antall talende ble forårsaket av kollektiviseringen i [[Sovjet-Unionen]], da bruken av språket ble forbudt i skoler og hjem. Tersamene levde tradisjonelt av fiske, jakt og [[reindrift]], men tvangsflytting fra 1930- til 1970-årene hadde negative følger for tradisjonelt levevis og tersamene som etnisk gruppe.  I dag er tersamene spredt over hele Kolahalvøya og i [[St. Petersburg]]-området.

I 1930-årene ble ''Yokanga'', den største Tersamiske landsbyen, erklært som «perspektivløs» (uegnet til [[planøkonomi]]); dens innbyggere ble tvangsflyttet til [[militærbase]]n for [[Nordflåten]] i [[Ostrovnoj]] (da omtalt som ''Gremikha'').<ref name="Tiuraniemi Olli 2004"/>

Etter [[den russiske revolusjon]] i 1917 begynte et systematisk vitenskapelig studium av samiske språk i Sovjetunionen, og i 1926 tok Instituttet for de nordlige folkene til å arbeide med rettskrivingsspørsmål. I 1933 ble det gitt ut en ABC-bok i [[latinsk skrift]] med tekster på et felles kolasamisk skriftspråk som bygde på kildinsamisk, [[skoltesamisk]] og tersamisk. Skriftspråket fungerte dårlig i undervisningen, og i 1934 ble det laget nye bøker på kildinsamisk. I 1937 gikk man over til [[det kyrilliske alfabet]]et.

I 1995 ble språket fortsatt snakket ifølge språk-katalogen ''[[Ethnologue]]''.<ref name="Ethnologue">[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=sjt Ethnologues tall fra 1995]</ref> I 2004 var det bare 10 talende igjen i ''Lumbovka'' og ''Sosnovka''; resten av Tersamene hadde skiftet språk til [[russisk]].<ref name="Tiuraniemi Olli 2004">Tiuraniemi Olli: "Anatoli Zaharov on maapallon ainoa turjansaamea puhuva mies", ''Kide'' 6 / 2004.</ref> I 2008 ble språket ifølge avisen ''[[The Guardian]]'' fortsatt snakket av 10 eldre personer.<ref>[http://www.guardian.co.uk/books/2008/aug/27/endangered.languages ''Peter K Austin' s top 10 endangered languages''], på www.guardian.co.uk, 27. august 2008</ref>

Ifølge avisen [[Pravda]] var antallet talende i 2010 redusert til to, blant rundt 100 etniske tersamer i området.<ref name="barents"/> I 2020 ble språket regnet som utdødd.