Redigerer Terry Phelan (avsnitt)

== Klubbkarriere ==
Til tross for at Phelan vokste opp i [[Salford]] som tilhenger av Manchester City, valgte han å signere lærlingkontrakt for {{Fk|Leeds|Leeds United}} framfor Manchester City fordi han antok det ville være enklere å slå gjennom hos Leeds. I september 1985 ga manager [[Eddie Gray]] ham sjansen på førstelaget. Gray ble gitt sparken bare en måned senere, og erstattet av [[Billy Bremner]]. Selv om Phelan fikk spilletid også under Bremners ledelse, inngikk han ikke i Bremner planer på lengre sikt. Phelan spilte til sammen 19 kamper i 1985/1986-sesongen før Bremner friga ham ved sesongslutt.

Phelan spilte så én sesong i fjerde divisjon for {{Fk|Swansea}} under ledelse av [[Terry Yorath]]. For Swansea imponerte han nok til å bli tildelt en plass på årets lag i fjerde divisjon og en overgang til {{Fk|Wimbledon}} i øverste divisjon i 1987. I sin første sesong for Wimbledon var Phelan med på å vinne finalen i [[FA-cupen]] over [[Liverpool FC]], og hjalp klubben til å avslutte på to respektable syvendeplasser i serien frem til 1992.

Hos Leeds var han blitt avskrevet for manglende fysikk. For Wimbledon tiltrakk hans hurtighet, arbeidskapasitet, angrepsvillighet og pliktoppfyllende innstilling seg interesse fra større klubber. Etter å ha spilt i underkant av 200 kamper for Wimbledon over en femårsperiode ble Phelan i begynnelsen av 1992/1993-sesongen solgt til {{Fk|Manchester City}} for 2,5 millioner pund. Overgangssummen tilsvarte beløpet klubben betalte Wimbledon året i forveien for [[Keith Curle]] som den gangen både var overgangsrekord for en forsvarsspiller i britisk fotball og den største overgangssummen Manchester City hadde betalt for en spiller. Klubbens spillende trener [[Peter Reid]] hadde ambisjoner om å skape et lag i stand til å kjempe om seriemesterskapet, og Phelan ble kjøpt for å fylle rollen som lagets venstreback. Laget maktet imidlertid ikke å leve opp til ambisjonene, så litt over ett år etter Phelans ankomst ble Reid satt på døren. Resultatene bedret seg ikke under [[Brian Horton]]s ledelse og den økonomiske situasjonen i klubben gjorde at et bud fra {{Fk|Chelsea}} for Phelan i november 1995 på 750&nbsp;000 pund ble godtatt. Phelan var motvillig til å forlate favorittklubben og byen han vokste opp i, men et møte med Chelseas trener [[Glenn Hoddle]] overbeviste ham om at klubbskiftet tilbake sydover til London var det rette for karrieren hans.

Til Phelans skuffelse forlot Hoddle Chelsea bare et halvår senere for å ta over ledelsen av det {{F|England|engelske herrelandslaget}}. Da [[Ruud Gullit]] tok over som spillende trener for Chelsea, slet Phelan med å oppnå spilletid på førstelaget. I slutten av desember 1996 ble han solgt til {{Fk|Everton}} for 850&nbsp;000 pund.

Hos Everton fikk han tillit av manager [[Joe Royle]], som benyttet ham mer eller mindre fast på førstelaget frem til en alvorlig skade satte ham ut av laget i over ett og et halvt år. Både [[Howard Kendall]] og [[Walter Smith]] hadde rollen som managere mens Phelan gikk skadet, og da han omsider ble friskmeldt, fikk han ikke tillit av Smith. Phelan ble derfor lånt ut til {{Fk|Crystal Palace}} i oktober 1999. Selv om Phelan spilte bra for Crystal Palace, fikk han ingen sjanse av Smith da han vendte tilbake til Everton i januar 2000. Halvannen uke senere gikk han i februar 2000 vederlagsfritt til {{Fk|Fulham}} i nest øverste divisjon. Da [[Jean Tigana]] ble ansatt som trener ble ikke Phelan lenger satset på. Da Fulham rykket opp til Premier League i 2001 hadde Phelan bare spilt to av sesongens seriekamper, og ved sesongslutt ble han ikke tilbudt ny kontrakt. Foran påfølgende sesong signerte han en tre måneders kontrakt med {{Fk|Sheffield United}}. De åtte seriekampene han spilte for Sheffield United i 2001 ble hans siste opptredener i engelsk klubbfotball.

Deretter dro han til [[USA]], hvor han spilte to sesonger for [[Charleston Battery]], hvor han også fungerte som ungdomstrener. I 2005 ble han ansatt som spillende trener for [[Otago United]] på [[New Zealand]], en stilling han beholdt frem til slutten av 2008/2009-sesongen.