Redigerer
Termostatventil
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Virkemåte == === Konvensjonelle termostatventiler med voksmotor === Den klassiske typen termostatventiler i radiatorer har en plugg som inneholder voks, en såkalt temperaturavhengig voksmotor, som utvider eller trekker seg sammen med omgivelsestemperaturen. Denne pluggen er koblet til en pinne som igjen er koblet til en ventil. Ventilen lukkes gradvis når temperaturen i omgivelsene øker, hvilket i sin tur begrenser mengden varmt vann som kommer inn i radiatoren. Med en slik termostat i hvert rom kan man på denne måten sette en maksimal temperatur for de enkelte rommene. Ettersom ventilen fungerer ved å føle temperaturen i luften rundt seg er det viktig å sikre at den ikke er dekket av materiale (som for eksempel gardiner) hvilket vil gjøre at radiatoren får et lavere settpunkt og avgir mindre varme. Dersom justeringsrattet fjernes fra ventilen vil ventilen slås på maks, og radiatoren vil alltid være varm. === Samspill med sentralvarme-termostat === Termostatventiler bør ikke installeres i samme rom som romtermostater for fyring av sentralvarme som baserer seg på lufttemperatur.{{Trenger referanse}} Dersom mot formodning dette skulle skje, og gitt at termostatventilen sin settverdi er satt til en ''lavere'' temperatur enn romtermostaten sin innstilte temperatur, vil dette medføre at termostatventilen slår av radiatoren før romtemperaturen nås. Samtidig vil fyringen av sentralvarmen fortsette i et forsøk på å varme opp til ønsket temperatur satt i romtermostaten, hvilket kan resultere i at resten av huset varmes opp til et ukomfortabelt høyt nivå dersom det ikke har blitt installert termostatventiler på radiatorene i alle rom. Hvis termostatventilene og romtermostaten settes til ''samme'' temperatur kan man få en uforutsigbar oppførsel når begge enhetene forsøker å regulere romtemperaturen. Derfor, i tilfelle installasjon i samme rom, bør termostatventilene settes til en ''høyere'' temperatur enn romtermostaten. === Sammenlignet med manuell styring === Utskifting hvor man går fra manuelle justeringsratt (altså uten termostat) til termostatventiler med voksmotor har blitt anslått å gi en besparelse på minst 280 kg CO{{Sub|2}} årlig (i 2011 for en britisk tomannsbolig med 3 soverom og gassoppvarming).<ref>[http://www.energysavingtrust.org.uk/Home-improvements-and-products/Heating-and-hot-water/Thermostats-and-heating-controls Energy Saving Trust (2011), Heating and hot water controls]</ref> De har også blitt omtalt som å være betydelig kostnadseffektive, bruker bare varme når det trengs og kan redusere kostnader til oppvarming med inntl 17 prosent i året.<ref>{{Kilde www|url=http://www.plumber-horsham.com/1/post/2014/03/thermostatic-radiator-valve-why-you-should-fit-them-in-your-home.html|tittel=Archived copy|besøksdato=2014-03-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140324095935/http://www.plumber-horsham.com/1/post/2014/03/thermostatic-radiator-valve-why-you-should-fit-them-in-your-home.html|arkivdato=2014-03-24}}</ref> === Elektronisk styrte varianter === Fra og med 2012 har det kommet flere elektronisk styrte termostater på markedet, og noen av disse markedsføres som såkalte [[Smarttermostat|smarttermostater]]. De bruker ofte elektronisk temperaturføling, og er ofte programmerbare eller mulige å fjernstyre slik at individuelle radiatorer i et hus kan programmeres for forskjellige temperaturer på forskjellige tider av dagen. På denne måten kan man få mer avanserte styringsmuligheter som kan resultere i mer energibesparing og mindre CO{{Sub|2}}-utslipp.<ref>[http://www.opentrv.org.uk/ OpenTRV aims to save 50% of space heating energy for typical UK home]</ref> Noen andre muligheter med slike systemer er at sensoren kan plasseres et annet sted i rommet, hvilket kan gi en mer relevant temperaturavlesning som kan brukes til å bestemme termostatens arbeidspunkt. En del slike elektroniske ventiler går på batterier som må byttes med jevne mellomrom, mens andre er tilkoblet strømnettet. De kan også kreve oppkobling til og oppsett med [[mobilapplikasjon]] via en [[hjemmesentral]], eksempelvis via trådløse protokoller som [[ZigBee]] eller [[Z-Wave]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon