Redigerer Teresa av Lisieux (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Familie ===
[[Fil:Lisieux, Les Buissonnets.JPG|mini|''Les Buissonnets'', huset hvor Martin-familien bodde i Lisieux etter at de flyttet dit i november 1877 etter morens død. Teresa bodde her fram til hun gikk inn i klosteret]]
[[Fil:Teresa13anni.JPG|mini|160px|Den 13 år gamle Teresa]]
Hun kom fra en lavere middelklassefamlie, og var yngste datter av urmakeren Louis Martin og Zélie Guérin.<ref name="katolsk" /> Begge bestefedrene hadde vært offentlige tjenestemenn, farfaren hadde vært offiser i [[Napoléon Bonaparte|Napoléon]]s hær, og morfaren hadde vært politimann i Saint-Denis ved Séez. Begge hennes foreldre hadde opprinnelig selv tenkt å gå i kloster og var svært fromme. Faren ble avvist ved et [[augustinerordenen|augustinerkloster]] på grunn av sin manglende kjennskap til [[latin]], moren ble blant annet avvist på grunn av et sterkt temperament. Hun ble i stedet en særdeles god syerske, og satte opp sin egen virksomhet, 22 år gammel, i familiens hjem i rue Saint-Blaise i Alençon. Foreldrene hadde opprinnelig tenkt å leve i et platonsk forhold, som bror og søster, men ble rådet av en skriftefar til å få barn og stifte en ordinær familie.

Begge foreldrene ble senere, 26. mars 1994, erklært [[Helligkåring#Den katolske kirke|venerabilis]] («Ærverdige») av Den katolske kirke.<ref name="katolsk" /> I 2008 ble foreldrene [[Saligkåring|saligkåret]], og vil bli helligkåret 25. oktober 2015.<ref>{{Kilde www|tittel=Disse skal delta på Familiesynoden|url=http://www.katolsk.no/nyheter/2015/09/disse-skal-delta-pa-familiesynoden|utgiver=katolsk.no|dato=16. september 2015|besøksdato=17. september 2015}}</ref>

Bare fem døtre vokste opp, mens de fire øvrige søsknene døde tidlig. Alle de fem døtrene ble [[nonne]]r, og fire av dem i samme karmelittkloster. De vokste opp i en atmosfære av tradisjonell fromhet og atskillelse fra verden som den gang var vanlig for en temmelig innadvendt, fransk middelklassekatolisisme.<ref name="katolsk" />

Moren døde av [[brystkreft]] allerede 28. august 1877, og den unge Teresa valgte da sin 16 år gamle søster Pauline som sin reservemor. Morens bror Isidore Guérin ba familien om å flytte til [[Lisieux]] i [[Calvados]] ved [[Le Havre]] i [[Normandie]], hvor han bodde med sin hustru og to døtre etter å ha etablert seg som [[apoteker]] i byen. De flyttet dit 16. november samme år og fikk familiemessig støtte fra onkelen og tanten.

Teresa gikk til sitt første [[skriftemål]] mot slutten av 1879, og begynte 3. oktober 1881 på skole hos [[Benediktinerordenen|benediktinernonnene]] i Notre-Dame du Pré. Som ni-åring opplevde hun det som et stort tap da søsteren Pauline, som hadde vært hennes reservemor etter morens død, gikk inn i kloster 2. oktober 1882. Pauline gikk inn i byens karmelittkloster og tok klosternavnet Agnès.<ref name="katolsk" />

=== Klosterønsker ===
[[Fil:Thérèse de Lisieux in 1885.jpg|mini|Teresa 15 år gammel, rett før inntreden i klosteret. Hun hadde satt opp håret for første gang før hun skulle møte biskop Hugonin av Bayeux for å be om tillatelse til å gå inn i klosteret, for å virke mer voksen.]]
Teresa ble helbredet på jomfru Marias forbønn første pinsedag 1883<ref name="katolsk" />, etter å ha vært svært syk siden 25. mars 1883. Hun mottok sin [[Nattverd|første kommunion]] 8. mai 1884, samme dag som søsteren Pauline avla sine klosterløfter som søster Agnés. Teresa ble [[Konfirmasjon#Katolsk konfirmasjon|konfirmert]] 14. juni samme år av biskop Hugonin av Bayeux.

15. oktober 1886 gikk også hennes andre søster Marie inn i karmelittklosteret og tok klosternavnet søster Marie-du-Sacré-Coeur. Etter lengre tids overveielser hadde Teresa også en religiøs opplevelse julaften 1886, som hun senere omtalte som sin omvendelse<ref name="katolsk" />. Flere år senere uttalte hun at hun denne natten hadde kommet over det presset hun hadde følt siden morens død, og hevdet at «Gud hadde skapt et lite mirakel ved å la meg vokse opp så umiddelbart».<ref>Joan Monahan: ''Thérèse of Lisieux'', side 54, 2003 ISBN 0-8091-6710-7</ref>

Hun ba den følgende pinsen faren om lov til selv å gå inn i karmelittklosteret i Lisieux, noe faren ga tillatelse til. Men både klosterledelsen og biskopen av Bayeux avslo denne anmodningen på grunn av at hun var så ung, bare 14 år.

=== Pilegrimstur til Italia ===
[[Fil:Papa Leone XIII (1898).jpg|mini|160px|Pave [[Leo XIII]] var 77 år da Teresa traff ham]]
Før hun var 14 år, hadde hun begynt studier av ''Om Kristi efterfølgelse'' ([[latin]]: ''De imitatione Christi''), og leste denne som om hver setning var myntet på henne: «Guds rike er i deg selv ... Vend deg om med hele ditt hjerte mot Herren; forsak verden og din sjel skal finne frelse».<ref>[[Thomas à Kempis]]: ''The Imitation of Christ'', 2003 Dover Press ISBN 0-486-43185-1</ref>
Hun hadde boken konstant hos seg, sammen med et verk av en annen karakter, foredrag av Abbé Arminjon fra ''The End of This World, and the Mysteries of the World to Come'', som ga henne mange innspill i denne kritiske perioden.<ref>Ida Gorres: ''The Hidden Face'', sidene 126-127</ref>
Etter dette leste hun en rekke andre bøker, hovedsakelig historie og vitenskap.<ref name="Lisieuxside22">Patricia O'Connor: ''Thérèse of Lisieux: a biography'', side 22, 1984 ISBN 0-87973-607-0</ref>

Faren tok med Teresa og søsteren Céline på en [[pilegrim]]stur til [[Roma]], hvor hun oppholdt seg i perioden 4. november til 2. desember 1886. Anledningen var feiringen av 50-årsjubileet for [[Ordinasjon#Katolsk ordinasjon|presteordinasjonen]] av pave [[Leo XIII]]. Som den yngste deltaker i pilegrimsfølget, vakte den våkne og pene Teresa en del oppmerksomhet, og i [[Bologna]] fridde en overmodig ung student til henne. Pilegrimsfølget besøkte en rekke italienske byer: [[Milano]], [[Venezia]], [[Loreto (Ancona)|Loreto]] og deretter [[Roma]].

De ble tatt imot i en offentlig [[audiens]] av paven den 20. november, og da det var Teresas tur til å knele for paven for å motta hans velsignelse, brøt hun regelen om taushet ved slike anledninger og ba ham: «I anledning Deres jubileum, tillat meg å gå inn i Karmel som femtenåring». Dette gjorde et sterkt inntrykk på paven, men han svarte «vel, mitt barn, gjør det dine overordnede beslutter ... Du vil gå inn dersom det er Guds vilje», og deretter velsignet han henne. Hun ville ikke forlate ham, og medlemmer fra [[Sveitsergarden]] måtte bære henne ut av rommet.<ref>Phyllis G. Jestice: ''Holy People of the World'', utgitt av ABC-CLIO, 2004, ISBN 1-57607-355-6</ref>

Reisen fortsatte til [[Pompeii]] og [[Napoli]], og hjemreisen gikk om [[Assisi]], [[Pisa]] og [[Genova]]. Turen varte i nesten en måned og var den første og eneste gangen hun var utenfor Normandie, og hun «lærte mer enn mange års studier». Særlig at hun «som bare kjente prester i deres utøvelse i deres tjeneste, også var en del av hennes reisefølge, og var samtalepartnere som ikke alltid var like utbytterike og oppbyggelige, og så deres begrensninger i forhold til seg selv».<ref>Guy Gaucher: ''The Spiritual Journey of Therese of Lisieux'', side 77 ISBN 0-232-51713 4</ref>