Redigerer Teorien om overveid handling (avsnitt)

==Forklaring og eksempel==
TRA foreslår at en person sin atferdsmessige intensjon er avhengig av personen sin holdning til atferden og de subjektive normene personen opplever som rettet mot atferden. Altså, en persons viljestyrte atferd kan predikerast av personens holdning til atferden, og hvordan personen tror at andre vil tenke om han/henne hvis atferden bil utført.

Teorien er sammensatt av følgende tre hovedkomponent:

1)''Holdninger'': summen av de overbevisingene eller troen man har om en bestemt atferd eller handling. Eksempel: En person som røyker kan for eksempel ha en overbevisning om at røyking er helseskadelig, at røyking fører til rynker og dårlig ånde, samtidig kan man ha en overbevisning om at det er vanskelig å slutte å røyke og om at man trenger røyk for å slappe av. Hver av disse overbevisningene kan vektlegges ulikt av individet.

2)''Subjektive normer'': handler om den påvirkingen menneske i et sosialt miljø har på et individ sine atferdsmessige intensjoner. Detter er altså de overbevisningene andre har om en spesifikk atferd eller handling. Eksempel: Man kan ha venner som er opptatt av at røyking er helseskadelig og stadig oppfordrar til at man bør slutte. Samtidig kan man ha andre venner som røyker selv og ikke legger særlig stor vekt på helseskader som følge av røyk, og dermed stadig tilbyr deg en sigarett. De subjektive normene kan og tilleggest ulik vekt, avhengig av hvordan individet attribuerer til hver av de.

3)''Atferdsmessig intensjon'': Dette er ifølge Fishbein & Ajzen en funksjon som består både av holdninger rettet mot atferden og subjektive normer som er rettet mot denne atferden. Atferdsmessig intensjon har gjennom forskning vist seg å være en god prediktor for atferd. Eksempel: Dine holdninger rettet mot røyking kombinert med de subjektive normene til røykeslutt, hver av disse med hver sin vektlegging, vil føre til din åtferdsmessige intensjon om å slutte å røyke, eller eventuelt fortsette med det. Denne intensjonen vil videre virke inn på utførelsen av den faktiske atferden.