Redigerer Teodoros II Dukas Laskaris (avsnitt)

== Biografi ==
Teodoros II Dukas Laskaris var eneste sønn av keiser [[Johannes III Dukas Vatatzes]] og [[Irene Laskarina]], datter av keiser [[Teodoros I Laskaris]] og [[Anna Angelina]], en datter av keiser [[Alexios III Angelos]] og [[Euphrosyne Dukaina Kamaterina]]. Teodoros ble født i slutten av 1221 eller tidlig i 1222, angivelig på samme dag som hans far besteg tronen. Han fikk en god utdannelse og forble interessert i vitenskap og kunst hele livet. I motsetning til tidligere praksis ble Teodoros II ikke kronet til medkeiser sammen sin far selv om han deltok i det politiske liv i regjeringen fra ca. 1241. På faren, keiser Johannes III’s dødsdag 4. november 1254 ble Teodoros hyllet som keiser av hæren og hoffet, men han ble ikke kronet før en ny [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriark]] ([[Arsenius Autoreianus]]) var utnevnt i 1255. Tronskiftet i Nikea ble utnyttet av [[Bulgaria|bulgarerne]] som invaderte [[Trakia]] i 1255 under ledelse av den unge og uerfarne tsar [[Mikael II Asen av Bulgaria]]. (Tsar Mikael var på det tidspunkt ca 16 år gammel.) Selv om Teodoros først og fremst var en teoretiker, så tok han umiddelbart den militære ledelsen og marsjerte mot bulgarerne og han vant en knusende seier. Under et nytt felttog i 1256 klarte han å få i stand en gunstig fredsavtale som kan ha fremkalt en lederkrise i Bulgaria. Teodoros fulgte opp sin militære suksess med å annektere flere byer i de vestlige områdene (i det nåværende Hellas) og styrket sin posisjon vis-à-vis det rivaliserende bysantinske riket [[Despotatet Epirus]].

Teodoros favoriserte byråkrater fra middelklassen i stedet for medlemmer av aristokratiet i styringen av riket. Ifølge den britiske historikeren Michael Angold hadde dette delvis bakgrunn i at han satte større pris på kultiverte venner enn det spissborgerlige miljøet blant aristokratiet<ref>Angold, ''A Byzantine Government in Exile: Government and Society Under the Laskarids of Nicaea (1204-1261)'' (Oxford: University Press, 1975), p. 76</ref>. Dette møtte motstand fra adelen mot keiseren og hans militære øverstkommanderende (''megas domestikos'') George Mouzalon, som også var en barndomsvenn av Teodoros. En av lederne for aristokratene, den fremtidige keiser [[Mikael VIII Palaiologos]], ble sendt i eksil anklaget for å ha konspirert med det muslimske [[Rum-sultanatet]] ([[seldsjukkene]]). Mikael hadde fra 1256 til 1258 ledet de kristne leiesoldatene som tjenestgjorde under sultan [[Kaykaus II]]. Under denne krisen ble Teodoros’ epilepsi forverret, og keiseren døde 16. august 1258<ref>Failler, s. 20-23</ref> og etterlot George Mouzalon som regent for sin syv år gamle sønn [[Johannes IV Dukas Laskaris]]<ref>Rosser, s. 460</ref>.