Redigerer Tempelprostitusjon (avsnitt)

== Midtøsten i antikken ==
[[Fil:Aphrodite8.jpg|thumb|Afrodite, Det nasjonale arkeologiske museum i Athen]]
Det har blitt hevdet at hellig prostitusjon var utbredt over hele [[Midtøsten]] i [[antikken]]<ref>Se eksempelvis, Frazer, James (1922): ''The Golden Bough'', 3e, Kapittel 31: [http://en.wikisource.org/wiki/The_Golden_Bough/Adonis_in_Cyprus ''«Adonis in Cyprus»'']</ref>, og som kanskje hadde sin opprinnelse i [[Babylon]] med [[Sumer|sumerne]] i en emulering av ritualet ''hieros gamos'' ([[hellig bryllup]]) hvor kongen er koblet til yppersteprestinnen, enten [[symbol]]sk eller direkte i seksuell omgang, for å representere forbundet mellom [[Dumuzi]] med [[Inanna]] (senere kalt for [[Ishtar]]).<ref name=Day_2004>John Day (2004): «Does the Old Testament Refer to Sacred Prostitution and Did it Actually Exist in Ancient Israel?» i McCarthy, Carmel & Healey, John F. (red.): ''Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart''. Continuum International Publishing Group. ss. 2-21</ref>

Den [[Antikkens Hellas|antikke greske]] historikeren [[Herodot]] skrev:

:''«Den mest tilsmussete babylonske skikk er å tvinge hver kvinne i landet til å sitte i tempelet til [[Afrodite]] og ha seksuell omgang med en ukjent mann en gang i livet. Mange kvinner som er rike og stolte og ser med forakt på å blande seg med andre, kjører til tempelet i tildekkede vogner trukket av spann, og står der med et stort følge av ledsagere. Men de fleste setter seg ned på Afrodites hellige sted med båndkroner på hodene; det er en stor mengde av kvinner som kommer og går; gjennomgangen er markert av linje som går hver veg gjennom mengden hvor menn passerer og gjør sine valg. Straks en kvinne har tatt sin plass der, går hun ikke til sitt hjem før en fremmed har kastet penger i fang hennes og har hatt seksuell omgang med henne utenfor tempelet; men mens han kaster pengene må han si «Jeg inviterer deg i navnet til [[Mylitta]]» (det er det [[assyrisk]]e navnet for Afrodite). Det har ingen betydning hvilken sum penger det er; kvinnen vil aldri avslå for det vil være en synd, pengene gjør denne handlingen hellig. Etter å ha oppfylt sine hellige plikt til gudinnen går hun vekk og til sitt hjem, og deretter er det intet lokkemiddel uansett hvor høy den er som vil få henne. Slik er det at kvinner som er vakre og høye er snart fri til å forlate stedet, men de tarvelige må vente lenge ettersom de ikke kan innfri loven; for noen må bli der for tre år, eller fire. Der er en skikk som denne i noen deler av Kypros»''.<ref>Herodot: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Aabo%3Atlg%2C0016%2C001&query=book%3D1%3Achapter%3D199%3Asection%3D1 The Histories 1.199], overs. A.D. Godley (1920). Norsk oversettelsen ved Wikipedia.</ref>

Den [[Kanaaneisk mytologi|kanaaneiske]] tilsvarenhet til Ishtar var [[Astarte]], og i henhold til den samtidige [[Kristendom|kristne]] forfatteren [[Eusebius av Cæsarea]] (død ca. [[340]]) ble tempelprostitusjon fortsatt utført ved [[Fønikia|fønikiske]] byer i Apheca ([[Afka]]) og Heliopolis ([[Baalbek]]) inntil praksisen ble avsluttet ved keiser [[Konstantin den store]] på [[300-tallet]].<ref>Eusebius: ''Life of Constantine'', [http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf201.iv.vi.iii.lv.html 3.55] & [http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf201.iv.vi.iii.lviii.html 3.58]</ref>

[[Antikkens Hellas]] kjente ikke til hellig prostitusjon i samme skala som eksisterte i antikkens Midtøsten. Det eneste kjente tilfellene var i utkanten av den greske verden (på [[Sicilia]], [[Kypros]], i [[Pontos (oldtidsrike)|kongedømmet Pontos]], og i [[Kappadokia]]), og i byen [[Korint]] hvor Afroditetempelet huset et betydelig antall tjenere til minst klassisk tid. I år 464 f.Kr. var det en mann ved navn Xenofon, en borger av Korint som også var en feiret atletisk løper og vinner av [[femkamp]] (pentatlon) ved [[antikkens olympiske leker]]. Han dedikerte ett hundre unge kvinner til gudinnens tempel som et tegn på sin takknemlighet. Dette er kjent på grunn av en [[hymne]] som den greske dikteren [[Pindar]] ble betalt for å skrive (''fragment 122 Snell'') og som feiret «de meget godt mottatte piker, tjenere av Peïtho og luksuriøse Korint».<ref>Oversatt fra Jean-Paul Savignac i ''les éditions La Différence'', 1990.</ref> I løpet av den [[Romerriket|romerske]] tiden hevdet den greske historikeren [[Strabo]] at tempelet hadde mer enn ett tusen hellige slave-prostituerte (VIII, 6, 20).