Redigerer Telt (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Osebergsamlingene (Vikingeskipene) - no-nb digifoto 20160715 00144 NB MIT FNR 18566.jpg|miniatyr|Mønestenger Osebergtelt]]
Arkitekten Philip Drew skilte mellom "nomadiske" og "urbane" tradisjonelle telt. De nomadiske delte han i tre hovedtyper, og en fjerde: Kjegleformede rammetelt - som lavvo og tipi - brukt i det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. Sylindrisk rammetelt med konisk eller buet tak - som ''kibitka'' og jurt - fra det sentralasiatiske steppeområdet og [[Midtøsten|Midt-Østen]]<nowiki/>s og [[Maghreb|Maghrebs]] svarte telt, og saltak-teltet. "Urbane" telt, brukt av fyrster og krigere, var ikke ulike nomadeteltene. Paviljong-teltet liknet saltak-teltet, parasoll- eller klokke-teltet liknet ''kibitka'', med unntak av at det hadde utspent takduk framfor rammeverk. Det var særlig pastorale nomader i tørre områder som brukte telt. Hovedformene koblet han til materialtilgang og type husdyr: Skinndekkede tipier, filt-dekkede <nowiki>''</nowiki>kibitka<nowiki>''</nowiki>, svarte teltduker vevd av geitehår. Videre distinksjoner koplet han til kulturelle faktorer.

De eldste teltliknende strukturene som er påvist er en 40 000 år gammel rammestruktur av mammutbein i [[Moldova]], og tilsvarende istidsfunn fra Ukraina. 

Drew koblet det symmetriske kjegleformete nordlige teltet til behovet for effektiv fyring i kaldt, forblåst klima. Teltet fungerer både som bolig, brennkammer og pipe i ett. Røykhullet i toppen rett over bålet hindres av pålene, noe tipiene har løst ved å tippe kjegleformen bakover slik at røykhullet alltid er foran krysset.    

For ottomanske herskere var telt et maktsymbol og en lenke til deres nomadiske røtter. Fyrstelige telt var luksuriøse, med kostbare materialer og trakk inn arkitektoniske elementer.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=1RGjDwAAQBAJ&pg=PA169&lpg=PA169&dq=%22keeper+of+tents%22&source=bl&ots=WpbxLdxvkK&sig=ACfU3U2sK8aR9duMWH5xPc-Ud7II9FplTw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiknIjL3fT_AhWiSvEDHXc9DvgQ6AF6BAggEAM#v=onepage&q=%22keeper%20of%20tents%22&f=false|tittel=Tensile Architecture|etternavn=Drew|fornavn=Philip|dato=|utgiver=Routledge|år=1979|isbn=978-1-000-31434-2|språk=en}}</ref> 

Fra det norrøne kulturområdet er telt kjent fra vikingtid og middelalder gjennom arkeologiske funn og historiske kilder. Det ble kalt ''tjald'' og ''tjaldbúð''. Å sette opp telt ble kalt å ''tjalda''.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120206026 | side = 177–80}}
</ref> Teltboder var et kjent fenomen på markeder og tingmøter. Middelalderens skandinaviske konger hadde flere telt i sin beholdning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göteborgs och Bohusläns Fornminnesförenings Tidskrift|etternavn=Brøgger|fornavn=A.W.|år=1925|sider=12-15.|kapittel=Båhus slott og festning}}</ref>

I England var ''keeper of the tents'' et eget kongelig embete påvist fra 1100-tallet, kalt ''Cortinarius'', på 1300-tallet kalt ''Royal Pavilioner''. De hadde ansvar for å frakte og reise telt for kongens hushold når han var på reise, De organiserte ly for turneringer og hærtog:  "''In the Marsh of Calais in 1346 arose whole streets and squares of tents for the troops and the army of court officials so that a Westminster chronicler imagined that London had been transported across the Channel.''"<ref>{{Kilde artikkel|doi=10.1080/00379816009513697|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00379816009513697|dato=1960-01-01|fornavn=Neville|etternavn=Williams|issn=0037-9816|besøksdato=2024-12-03}}</ref> 

Et eksempel på allsidig militær teltbruk i nyere tid var «''The Tortoise flying Field Hospital''», lansert på en militærutstilling i Brüssel i 1888, vant gullmedalje i Berlin året etter. Det lettbevegelige felthospitalet var oppsatt på vogner som var utstyrt med et allerede oppsatt telt som tak over seg, opprullet på alle kanter slik at de enkelt kunne slippes ned og strekkes ut ved etablering av hospitalet.<ref>{{Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1891 | tittel = Norsk militært tidsskrift | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018092081093_001 | side = 160-62}}</ref>