Redigerer Telenor (avsnitt)

== Historie ==
:''For en oversikt over historien 1855–1969, se [[Telegrafverket]]''
:''For en oversikt over historien 1969–1994, se [[Televerket]]''
:''For en oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om strategiene for VimpelCom og Kyivstar, se [[Alfagruppen]].''
[[File:Emblem of the Norwegian Telegraph Administration.svg|thumb|left|Tele- og telegrafverkets emblem]]
Telenor ble dannet i [[1855]] som [[Telegrafvesenet]], og skiftet navn en rekke ganger, endelig til [[Telegrafverket]] i [[1933]], [[Televerket]] i [[1969]]{{Sfn|Jahren|1996|s=140}} og til Telenor i [[1995]] – etter at virksomheten var blitt omdannet til et statlig [[aksjeselskap]]. De navn virksomheten har hatt historisk, omfatter: ''Kongelige Elektriske Telegraf'' (1855), ''Telegrafvæsenet'' (1866), ''Statstelegrafen'' (1906), ''Den norske Rigstelegraf'' (1914), ''Telegraphværket'' (1918–19), ''Telegrafvesenet'' (1919–33), ''Telegrafverket'' (1933–69), ''Televerket'' (1969-94, herav fra 1980 med kortformen ''Tele''), og endelig ''Telenor AS'' fra 1995.

Telegrafen var den første virksomhet i Norge som tillot ansettelse av kvinner (1858), i en tid da det stod politisk strid om kvinners myndighet, arverett og lønnsarbeid. Dette var en ren økonomisk beslutning, siden kvinner var billigere arbeidskraft enn menn.{{Sfn|Jahren|1996|s=145}}{{Sfn|Rafto|1955|s=64}} Telegrafvesenet startet [[radio]]kommunikasjon i [[Lofoten]] i [[1906]], skipsradio fra [[Svalbard]] i [[1911]], og global skipsradio fra [[1930]]. Overgangen til Televerket markerer inngangen til æraen for personlig kommunikasjon gjennom [[mobiltelefon]]i fra [[1966]] og [[Kommunikasjonssatellitt|satellittvirksomhet]] fra midten av 1970-tallet, knyttet til bosettingene på Svalbard og i Nordsjøen. Televerket var på [[1980-tallet]] involvert i utviklingen av [[GSM]]-teknologien for mobiltelefoni.

[[Fil:Jeloy radio 01.jpg|thumb|[[Jeløy radio]], anlagt som kortbølgesender i november 1930 for å knytte sammen global skipsfart.]]
[[fil:Svalbard Skjæringa IMG 4094 Telenor.jpg|thumb|Telenor Svalbards hovedkontor i Longyearbyen.]]
[[Fil:Logo Telenor.png|thumb|Logo]]
Omstillingen av selskapet startet i [[1992]], da Televerket ble fristilt fra regjeringens styringsrett og fikk opptre stadig mer selvstendig i sine forretningsmessige valg. I løpet av få tiår gjennomgikk virksomheten en omdannelse fra å være direktorat, via [[særlovselskap]] til dagens status som børsnotert aksjeselskap. I [[Tormod Hermansen]]s lederperiode ble det igangsatt investeringer i selskaper utenfor Norge, første investeringer utenlands var eierposter i [[Russland]] og [[Montenegro]] i [[1992]] og [[1994]]. Fra 1. november 1994 ble selskapet også formelt omstilt fra forvaltningsbedrift til statlig [[aksjeselskap]], og fra 1. januar [[1995]] fikk virksomheten navnet ''Telenor AS''.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Østgårdsgjelten, Roar|tittel=Televerket satser 125 mill. ute|publikasjon=Aftenposten|dato=1994-12-15|side=29 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref>  I [[1996]] fikk Telenor klarsignal til å investere i [[Asia]], med oppkjøpet av [[Grameen Phone]] i [[Bangladesh]]. Dette året ervervet Telenor også en større aksjepost i [[Promonte]] i [[Montenegro]] og [[Cosmote]] i [[Hellas]], som begge fikk sterk kundevekst. Investeringer i [[Irland]] og [[Tyskland]] samme år ble kortvarige, i [[1999]]–[[2000]] ble alle daværende eiendeler i fastnettvirksomhet i Vest-Europa solgt, og salgsgevinstene ble investert i mobilvirksomheter i [[Asia]].

Konkurransen i fastnettet startet med opphevelse av Televerkets monopol på fast telefoni- og datatrafikk for bedriftskunder på [[1980-tallet]], og i mobilmarkedet da konkurrenten [[NetCom|NetCom GSM]] ble etablert i [[1993]]. I mars [[1994]] startet først NetCom, og en måned senere Telenor med utbygging av [[GSM]]-nett i Norge. Telenor hadde fortsatt [[monopol]] på fasttelefoni for private kunder fram til [[1998]]. Dette året startet den endelige liberaliseringen av telemarkedet som ledet til opphevelse av de siste monopolene. Disse omfattet blant annet enerettene til å tilby sluttbrukertjenester i kobberlinjene ([[LLUB]]) og hovedlinjene ([[bitstrøm-aksess]]), samt eneretten til å montere utstyr i telefonisentralene ([[telelosji]]) og enerettene til nummeropplysning og nettfakturering av sluttbrukeren.

4. desember [[2000]] ble Telenor [[børs|notert]] på [[Oslo børs]] og teknologibørsen [[Nasdaq]] i New York.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Valderhaug, Roar|tittel=Telenor på børs til bunnpris|publikasjon=Aftenposten|dato=2000-12-04|side=23 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref>  Dette skjedde etter at to år lange forhandlinger med [[Telia]] om fusjon strandet samme år. Svenskene hadde krevet et bytteforhold 70:30 i verdifastsettelse av selskapene i Telias favør, mens Telenor hadde krevet bytteforhold 60:40. Telia valgte på slutten av 2002 å slå seg sammen med finske [[Sonera]].<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Svensk-finsk telefusjon i havn|publikasjon=Aftenposten|dato=2002-11-19|side=22 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref> I tiden som har gått siden 2000, har Telenor forbigått Telia målt i både omsetning, overskudd, kundemengde og antall ansatte.

Telenor trakk seg fra Nasdaq-børsen i 2007.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Telenor ber om å bli strøket fra Nasdaq|publikasjon=Aftenposten|dato=2007-05-23|side=7 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref>  [[Jon Fredrik Baksaas]] overtok stillingen som konsernsjef etter [[Tormod Hermansen]] den [[21. juni]] [[2002]].

I [[2003]] la Telenor en av verdens kraftigste fiberkabler fra [[Tromsø]] til [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]], noe som ga grunnlag for utvidelse av teletilbudet der og bedre dataoverføring for forskning og satellittovervåking.

Telenor har foretatt en sterk ekspansjon på [[mobiltelefon|mobilområdet]] etter børsnoteringen, med oppkjøp eller start av egen virksomhet i [[Malaysia]] (1999, 2002), [[Danmark]] og [[Thailand]] (2000), [[Montenegro]] (2004), [[Ungarn]] (2002), [[Pakistan]] (2005) og [[Serbia]] (2006). I [[2007]] annonserte regjeringen i [[Malaysia]] at Telenor måtte selge seg ned fra 61&nbsp;% til 45&nbsp;% i selskapet DiGi. Tilsvarende forsøk fra medeierne i Grameenphone om å tvinge fram en eierskapsreduksjon, har ikke lykkes. I [[oktober]] [[2005]] kjøpte Telenor aksjemajoriteten i mobilselskapet [[Vodafone|Vodafone Sverige]] ([[Telenor Sverige|Europolitan]], som tok navnet Telenor i [[april]] [[2006]]. Et annet stort mobiloppkjøp var  [[Telenor d.o.o.|Mobi63]] ved privatiseringen i Serbia, hvor Telenor overtok selskapet for 1,51 mrd [[euro]] [[31. juli]] [[2006]].

I [[januar]] [[2009]] gjorde Telenor sitt kanskje mest dristige oppkjøp, da det ble avtalt en 60&nbsp;% aksjeovertakelse i selskapet [[Unitech Wireless]], som har mobillisens i 22 av 23 mobilkretser i [[India]]. Per [[1. april]] [[2009]] hadde Telenor 31&nbsp;% % eierskap i selskapet, og eierskapet økte til 60&nbsp;% i 2010, og videre til 71&nbsp;% i 2012. Selskapet endret i 2009 navn til ''Uninor'' og etablerte virksomhet i 9 av de 23 teleregionene i India. Per 2013 driver selskapet virksomhet i 6 sirkler.

I april [[2013]] kjøpte Telenor mobilselskapet [[Globul]] i [[Bulgaria]] for 717 millioner euro<ref name="na24globul">{{Kilde www|forfatter=Pettersen, Erik|tittel=Telenor kjøper den nest største mobiloperatøren i Bulgaria|url=http://www.na24.no/article3615854.ece|utgiver=na24.no|dato=26. april 2013|besøksdato=5. januar 2014|arkiv-dato=2014-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140106041337/http://www.na24.no/article3615854.ece|url-status=død}}</ref>, og signaliserte sitt kandidatur for en av de to ledige mobilfrekvensene som sommeren 2013 tildeles i [[Myanmar]].

I 2004 inngikk Telenor en avtale med Samferdselsdepartementet om plikt til å tilby ulike grunnleggende teletjenester. Avtalen inkluderte blant annet en plikt til å tilby tilgang til [[telefonkiosk]]er, [[nummeropplysning]]stjenester og elektronisk [[telefonkatalog]]. Fra 1. januar 2016 har ikke lenger Telenor en plikt til å tilby tilgang til slike grunnleggende teletjenester.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/leveringspliktige-tjenester-for-telenor-oppheves/id2469416/ Leveringspliktige tjenester for Telenor oppheves]</ref>