Redigerer Telencephalon (avsnitt)

==Oppbygging==
Telencephalon utgjør det som de fleste oppfatter som «[[hjerne]]n». Den ligger ovenfor [[hjernestammen]] og er den største og mest velutviklede delen av hjernens fem utviklingsmessige hovedregioner eller hovedkategorier: 
#[[myelencephalon]] ([[medulla oblongata]])
#[[metencephalon]] ([[lillehjernen]] og [[pons]])
#[[mesencephalon]] (midthjernen)
#[[diencephalon]] ([[thalamus]] og [[hypothalamus]]) 
#telencephalon (storehjernen).

Storehjernen er den yngste strukturen i [[fylogenetikk|fylogenetisk]] forstand, [[pattedyr]] har her de største og mest velutviklede hjerner av alle [[art]]er. Storehjernens utviklingsmessige region, telencephalon, utvikler seg fra [[prosencephalon|forhjernen]], en av de tre [[vesikkel|vesiklene]] som utvikler seg fra fosterstadiets [[nevralrør]] (de to andre er [[midthjernen]] og [[bakhjernen]]).

Tradisjonelt er storehjernen delt inn i fire deler, men nyere forskning beskriver flere underregioner.

Hos mennesker omgir storehjernen eldre deler av hjernen. [[Det limbiske system]], [[luktesans|luktsystemet]] og [[motorisk system|motoriske systemer]] sender [[nervefiber|fibre]] fra subcortikale (dypere) områder i storehjernen til områder i [[hjernestammen]]. [[Kognitiv]]e og viljestyrte systemer sender fibre fra [[hjernebarken]] til [[thalamus]] og andre regioner i hjernestammen. Storehjernens nevrale nettverk fremmer kompleks [[læring|lært]] [[atferd]] som for eksempel [[språk]].

Overflaten til en frisk storehjerne har grårød farge og bløt konsistens. Ytterst har storehjernen et lag som hovedsakelig består av [[nervecelle]]kropper og [[gliaceller]]. Dette laget kalles [[hjernebarken]] og cellemassen kalles [[grå substans]]. Hjernebarken er sterkt foldet hos høyerestående pattedyr som mennesket, noe som er karakteristisk for dyr med mer avanserte hjerner. Foldingen gir en stor overflate med plass for flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. De dype furene kalles ''([[sulci]])'' og forhøyningene mellom furene kalles hjernevindinger ''([[gyri]])''. Innenfor hjernebarken er en [[hvit substans]], som for det meste består av [[akson]]er og gliaceller. Hvitfargen kommer av et stort innhold av [[myelin]]. I den hvite substansen finnes også bunter av nervecellekropper som kalles [[ganglia|ganglier]].

Storehjernen er delt i lengderetningen av en dyp fure, som skiller den i en venstre- og en høyre hjernehalvdel. Hos [[pattedyr]]ene er de to hjernehalvdelene forbundet via [[commisur]]er, og hos placentale pattedyr av [[hjernebjelken]] ''(corpus callosum)'', som består av aksoner.