Redigerer Telemark (avsnitt)

==Historie==

[[Fil:Eidsborg stavkirke i Tokke.jpg|thumb|[[Eidsborg stavkirke]] i [[Lårdal]] i [[Øvre Telemark]]]]
[[Fil:Summer landscape Telemark (2690578882).jpg|thumb|Sommerlandskap i [[Vinje]]]]

===Administrativ historie===
Navnet Telemark kommer av norrønt ''Þilamǫrk'', ''Þelamǫrk'' eller ''Þelamørk'', et navn som igjen er sammensatt av ''[[Teler|Þilir]]'', folkegruppen som levde i det området som tilsvarer dagens [[Øvre Telemark]] i [[folkevandringstiden]] og [[vikingtiden]], og ordet ''mǫrk'' som betyr mark eller skog. Navnet Telemark var fra folkevandrings- eller vikingtiden til [[tidlig moderne tid]] bare knyttet til det som senere ble kalt Øvre Telemark. Bygdene nedenfor Telemark ble opprinnelig kalt [[Grenland]], mens kyststripen ble kalt [[Grenmar]] og [[Vestmar]]. Fra høymiddelalderen til 2020 dannet disse landskapene en administrativ enhet i Norge som syssel, len, hovedlen, amt og fylke under forskjellige navn.

Det historiske [[Grenafylke]] lå nedenfor Telemark og omfattet [[Grenland]], distriktet omkring [[Norsjø]] og kystområdene [[Grenmar]] og [[Vestmar]]. Fra omkring 1160 ble Grenafylke videreført som [[Skiensysla]], som bestod av to deler, Tiendetaket (Grenland) og Skattlandet (det egentlige Telemark), som da hadde blitt en del av sysla. Skiensysla ble videreført som [[Bratsberg len]] fra senmiddelalderen til 1662, deretter som [[Bratsberg amt]] (1662–1919) og Telemark fylke (1919–2020).

Telemark fikk fra 1591 gradvis en bredere betydning enn bare Øvre Telemark gjennom at navnet ble tatt i bruk om ulike administrative og kirkelige enheter med navnet Nedre Telemark(en) i Grenland, dvs. de senere kommunene Bø, Sauherad, Notodden, Nome, Drangedal og vestre Skien, som hadde utgjort [[skipreide]]ne Lindheim og Volufors (Ulefoss). Fra 1600-tallet av lå det meste av Bratsberg amt, unntatt Bamble, i fogderier, sorenskriverier og prostier med Telemark i navnet. Fra 1600-tallet begynte derfor Telemark(en) å bli etablert som et navn som kunne omfatte hele eller det meste av amtet, hvertfall i administrativt henseende.

Bratsberg var på 1500-tallet et underlen under [[Akershus len]], men fra utgangen av 1500-tallet ble Bratsberg et eget [[hovedlen]]. Ved amtsinndelingen i 1671 ble Bratsberg underlagt [[Christiansand stiftamt]], og i 1687 ble amtet underlagt [[Akershus stiftamt]]. På 1500-tallet bestod Bratsberg len av to fogderier, det store [[Telemarken fogderi]] og det vesentlig mindre [[Bamble fogderi]]. Geistlig var Bratsberg delt i [[Øvre Telemark prosti]], [[Nedre Telemark prosti]] og [[Bamble prosti]], som siden reformasjonen hørte til Oslo stift; 1631 ble Øvre Telemark en del av Stavanger stift og fra 1682 en del av Christianssand stift. Bamble fogderi tilhørte en kortere tid (1680–1684) [[Nedenes amt]] før det igjen ble en del av Bratsberg; Bamble fogderi ble i 1693 innlemmet i [[Telemarken fogderi]], som dermed utgjorde hele Bratsberg amt. I 1745 ble fogderiet delt i [[Øvre Telemarken fogderi]] og [[Nedre Telemarken og Bamble fogderi]]; Nedre Telemarken omfattet da Skiensfjorden/Grenland og Midt-Telemark. Bratsberg var inndelt i sorenskriveriene Bamble, Nedre Telemark, Øvre Telemark østfjelske og Øvre Telemark vestfjelske, og hele amtet tilhørte Skien lagdømme; i 1797 ble fogderiene Nedre Telemark og Bamble underlagt Akershus stiftsoverett og Øvre Telemark underlagt Christianssand stiftsoverrett.

I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke; et forslag om navnet Telemark og Grenland ble nedstemt. I dansketiden ble navnet skrevet i bunden form som Telemarken, men da navnet ble tatt i bruk som fylkesnavn ble den ubundne formen vanlig. Fylket ble slått sammen med [[Vestfold]] til [[Vestfold og Telemark]] fylke i 2020; Telemark fylkesting stemte mot sammenslåingen, men ble allikevel vedtatt sammenslått av Stortinget.<ref>«[https://www.tb.no/fylkeskommunen/vestfold/telemark/vestfold-og-telemark-barnet-som-ikke-er-kjart-nok/o/5-76-672098 Vestfold og Telemark: Barnet som ikke er kjært nok]», TB.no, 11. november 2017</ref>

=== Kirker og bygninger ===
[[Fil:Powder telemark.jpg|alt=|miniatyr|Telemark har gitt navn til [[Telemarkskjøring|en skiteknikk]]]]

Telemark har i norsk sammenheng i særklasse flest bygninger fra middelalderen; blant disse er en rekke steinkirker som [[Kviteseid gamle kirke]], [[Seljord kirke]] og [[Bø gamle kirke]], og [[stavkirke]]ne [[Eidsborg stavkirke]] og [[Heddal stavkirke]], Norges største i sitt slag. Det er også funnet rester etter to store stavkirker på samme sted i Skien; videre en rekke trebygninger fra bondegårder, brukt til boliger og lagring. Noen blant Norges høyeste bygninger finnes i Telemark, for eksempel [[Norsk Hydro|Hydro]] fullgjødselfabrikk nr 4, [[Skien kirke]] og [[Såheim kraftverk|Såheim vannkraftverk]].

=== Bønder ===
Telemark var i middelalderen det området i Norge med flest selveiende bønder (i motsetning til [[leilending]]er), spesielt i [[Øvre Telemark]].<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Et lokalt maktspill». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1016-et-lokalt-maktspill.html.</ref> De middelalderske telemarksbøndene har også rykte på seg for å ha vært [[voldelig]]e. I [[1395]] skrev [[Oslo bispedømme|biskop]] [[Øystein Aslaksson]] at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte hverken [[skatt]] eller [[tiende]], trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bønder bruker skrift». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/1008-bonder-bruker-skrift.html.</ref>

I gammel tid ble Øvre Telemark også kalt ''Skattlandet'', mens Grenland ble kalt ''Tiendetaket''. Navnene ''Skattlandet'' og ''Tiendetaket'' har begge sitt opphav i at bøndene i Øvre Telemark bare betalte [[tiende|hovedtiende]], mens [[grenene]] i Grenland betalte full tiende av alle naturalia.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Tiende «Tiende»]; Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004)</ref>

En tredel av alle [[diplom]]er (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle [[Ættesamfunn|ættekulturen]], men de mange vitnesbyrdene om voldelig telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «De voldelige telemarksbøndene». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1015-de-voldelige-telemarksbondene.html.</ref>

=== Gruvedrift ===
I [[Eidsborg]] i Øvre Telemark ble det fra [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]] utvunnet [[brynestein]]. Brynene ble fraktet til [[Dalen]] og derfra på vannveier ned til Skien og videre ut i [[Europa]].<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Selveiende bønder». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1006-selveiende-bonder.html.</ref>

Fylket har fra tiden rundt [[reformasjonen]] ([[1537]]) hatt gruvedrift, på grunn av sin [[geologi]], med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang på [[vannkraft]], har ført til etablering av industri. Her kan nevnes [[Fossum jernverk]] (nedlagt, et av landets eldste, beliggende på [[Fossum]] i [[Gjerpen]]), [[Ulefos Jernværk]] (fortsatt igangværende, nå som jernstøperi, siden oppstarten i 1657, noe som gjør dette til Norges eldste igangværende bedrift), [[Bolvik Jernværk|Bolvig jernverk]] (nedlagt) ved [[Vold]] i tidligere [[Solum herred]], nå [[Skien]], og [[Moholt jernverk]] (nedlagt) i [[Siljan]]). Videre var [[sagbruk]] utbredt i alle bygder etter at [[oppgangssagen]] kom til anvendelse. [[Norsk Hydro]]s etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.

Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for å skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i [[Fyresdal]] (kobberkis) og [[Seljord]]. [[Privilegium|privilegier]] til gruvedriften ble gitt ved kongelig [[Privilegiebrev]], og i disse lå det også pålegg til bøndene om kjøring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges første [[arbeideroppstand]] som fant sted i Seljord, da bønder og ansatte gjorde opprør mot kongen, grunnet dårlig betaling og dårlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved [[Gullnes]] ved [[Sundsbarm]], samt konflikter med de tyske [[bergmann|bergmennene]].

=== Kulturarv ===
Telemark som landsdel har en i norsk sammenheng sterk identitet med en rik og særpreget historisk og kulturell arv. Landsdelen deles tradisjonelt inn i [[Øvre Telemark]] og [[Nedre Telemark]]. I Nedre Telemark ligger fylkeshovedstaden [[Skien]], som fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var en av Norges fremste byer og kommersielle sentre som sentrum for den viktige [[trelast]]eksporten. Telemark har både en sterk urban arv gjennom borgerskapet i [[Grenland]]sdistriktet, og en rik bondekultur knyttet til det gamle bondesamfunnet i de midtre og øvre delene av Telemark. Fra 1500-tallet av var det utstrakt kontakt med utlandet, og Skien var lenge en av de mest internasjonale byene i Norge med et viktig innslag av nederlendere og andre [[innvandrer]]e.

=== Telemarksbunader ===
Telemark er kjent for sine [[bunad]]er. Det ble på 1900-tallet vanlig å dele folkedraktene og bunadene i Telemark i tre hovedtyper etter geografisk område: drakter fra Øst-Telemark (beltestakken hører til dette området), drakter fra Vest-Telemark (herunder «stakk og liv») og drakter fra [[Tinn (kommune)|Tinn]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Telemarksbunader|url=https://snl.no/Telemarksbunader|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-03-30|besøksdato=2023-07-11|språk=no|fornavn=Bjørn Sverre Hol|etternavn=Haugen}}</ref> Utover på 1900-tallet og innover på 2000-tallet har flere eldre drakttradisjoner i Telemark blitt gjenoppdaget, og det har blant annet blitt vanligere å se bringeklutbunader fra Vest-Telemark<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vest-Telemarksbunad med bringeduk|url=https://snl.no/Vest-Telemarksbunad_med_bringeduk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2023-07-11|språk=no|fornavn=Bjørn Sverre Hol|etternavn=Haugen|sitat=Rekonstruert kvinnebunad fra Vest-Telemark med bringeduk er en bunad som tar utgangspunkt i draktskikken slik den var i Vest-Telemark fra første del av 1800-tallet og fram mot 1880. De enkelte delene av bunaden er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg, og sammensetningen av plaggene gir et godt bilde av hvordan kvinner i Vest-Telemark gikk kledd. Rekonstruksjonen av bunaden begynte på 1970-tallet og er under stadig utvikling. Bunadnemnda i Telemark Husflidslag ved Tove Løyland, Magnhild Gaastjønn og Signe Tveit har stått i bresjen for arbeidet. Lokalt kalles bunaden bringeklutbunad etter silketørkleet over bringa.}}</ref> og skjælestakker fra Tinn<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Skjælestakk fra Tinn|url=https://snl.no/Skj%C3%A6lestakk_fra_Tinn|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2023-07-11|språk=no|fornavn=Mette|etternavn=Vårdal}}</ref>.
<gallery>
Fil:Gammel dame med bunad - no-nb digifoto 20160222 00171 NB MIT FNR 01042.jpg|En eldre kvinne i drakt fra Vest-Telemark. Dato og fotograf er ukjent, men bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Fil:162. Thelemarken, Gruppe - NB bldsa AL0162.jpg|[[Folkedrakt]]er fra østre Telemark sist på 1800-tallet, med [[beltestakk]], gråtrøye av ubleket [[vadmel]] og [[knebukser]]. Tradisjonell [[drakt|klesdrakt]] blant bondebefolkningen i ulike regioner i Norge har dannet grunnlag for flere bunader, dagens konstruerte festdrakter.<!--I andre halvdel av 1800-tallet gikk [[knebukse]] etterhvert ut av bruk og ble erstattet av langbukse.--> {{byline|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
</gallery>