Redigerer Telekommunikasjon (avsnitt)

== Teleteknikk ==
Enkeltdelene i et telekommunikasjonssystem består av en [[sender]], et transmisjonsmedium ([[linje]]) og en [[mottaker]]. En eller flere [[kommunikasjonskanal|kanaler]] kan realiseres i et transmisjonsmedium ( se [[baseband]], [[bredbånd]] og [[multipleksing]]). Senderen er en innretning som omdanner eller koder meldingen til et fysisk overførbart signal. Transmisjonsmediet, på bakgrunn av sin natur, vil sannsynligvis endre og gjøre signalet dårligere på veien fra senderen til mottakeren. Mottakeren har en dekodingsmekanisme som er i stand til å gjenskape beskjeden dersom en viss grense for degradering av signalet er ikke er oversteget. I noen tilfeller er den endelige "mottaker" øyet og/eller øret (eller i enkelte tilfeller andre sanseorganer) og gjenskapingen av meldingen blir gjort i [[hjernen]].

Telekommunikasjon kan gå fra [[punkt-til-punkt]], [[punkt-til-flere-punkt]] eller [[kringkasting]]. Kringkasting er kommunikasjon som går fra en sender til mange mottakere. Punkt-til-flere-punkt er en mindre form for kringkasting. Eksempler på kringkasting er fjernsyn og radio, mens et eksempel på punkt-til-flere-punkt kommunikasjon kan være bruk av mindre radiosamband (f.eks. jaktlag).

En av oppgavene for en telekommunikasjonsingeniør er å analysere fysiske egenskaper for [[linje]] eller transmisjonsmedium, og de statistiske egenskaper til en melding for å utvikle den mest effektive koding- og dekoding-mekanismene.