Redigerer
Tekla Famiglietti
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== === Bakgrunn=== Tekla Famiglietti vokste opp i en landsby i hjertet av [[Irpinia]] i nærheten av [[Napoli]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun uten sin far og sin bror som begge var blitt innkalt til den italienske hæren. De kom hjem etter krigsfangenskap, broren mistet ett ben som følge av krigsskader. Krigens tragedie bidro til at hun ønsket å vie sitt liv til [[Jesus Kristus|Herren]]. ===Birgittasøster=== [[Fil:2016 Santa Brigida (Rome).jpg|thumb|Kirken Santa Brigida med Birgittahuset, på [[Piazza Farnese]] i [[Roma]].]] Trass i farens motstand, fikk hun tillatelse til å tre inn i birgittinerordenen i Roma da hun var 15 år gammel<ref name="Berry">{{Cite web|url=http://pulitzercenter.org/reporting/vatican-jason-berry-mother-tekla-most-powerful-woman-in-rome|title=Mother Tekla: The Most Powerful Woman in Rome|date=5. mars 2013|last=Berry|first=Jason|work=Pulitzer Center on Crisis Reporting}}</ref>. Der fullførte hun sine studier, og fikk noen år etter, i mer moden alder, lov til å avlegge ordensløftene. Noen få år etter flyttet hennes familie til [[USA]] De første årene som nonne tilbrakte hun i kloster i [[Lugano]] i [[Sveits]]. Hun ble kjent med moder [[Maria Elisabeth Hesselblad]], abbedissen, som på begynnelsen av 1900-tallet hadde gjenopplivet brigittinerordenen i [[Sverige]] etter århundrer med fravær etter reformasjonen. Hun fikk hjelp til prosjektet med å få liv i ordenen fra [[pave Pius XI]]. Han sørget også for at ordenen fikk overta huset ved Piazza Farnese der den hellige Birgitta hadde bodd de siste årene av sitt liv. I tillegg til å være ordenshus for søstrene er det også blitt et femstjerners hotell i anlegget. (De fleste gjestehus som søstrene driver, har mer gjennomsnittlige priser og standard.) I siste fase av [[andre verdenskrig]] var dette et av de ordenshusene der det på pave [[Pius XII]]s ordre ble skjult jødiske forfulgte og ettersøkte italienske offiserer som ikke ville kjempe med tyskerne. Det ble etter krigen besøkt av en rekke statsmenn, politikere og andre notabiliteter, blant dem også personligheter av det mer omdiskuterte slaget, som [[Juan Domingo Perón]], [[Fulgencio Batista]], [[Anastasio Somoza García|Anastasio Somoza]] og [[Francisco Franco]]. [[Fil:Bridgettine Convent in Trondheim.jpg|thumb|Birgittaklosteret i Trondheim. Klosterkirken i forgrunn.]] ===Generalabbedisse=== Søster Tekla Famiglietti ble generalabbedisse i [[1979]]. Hun engasjerte seg sin lange embedstid som abbedisse - som ved pavelig spesialtillatelse var blitt forlenget til livstid - især til [[økumenikk|de kristne enhetsbestrebelser]] (økumenikken). Dette gav seg blant annet utslag i at ordenen under hennes ledelse stilte et kapell i deres ordensshovedkvarter på [[Piazza Farnese]] til disposisjon, med en rekke økumeniske studiemøter og andre evenementer. Hun initierte også [[andre juledag]] (den hellige [[Stefanus|Stefan]]s dag) synging av svenske [[julesanger]] og servering av svensk julebakst, noe som er blitt en årviss tradisjon i Roma. Dessuten fikk hun grunnlagt en rekke nye klostre, i alt 16, verden rundt.<ref>[http://www.30giorni.it/articoli_id_13072_l1.htm «Santo Padre, sia un tappeto...», ''30Giorni'', desember 1999]</ref> Dette fikk hun til ved personlig kontakt med [[Fidel Castro]] også i [[Cuba]].<ref name="CNA" /> Ettersom ordenen som sin første grunnlegger hadde en svensk grunnlegger, [[Birgitta av Vadstena]], var en særlig opptatt med å utvikle et nærvær i de nordiske landene. I [[Norge]] er de til stede med et kloster med gjestehus på [[Tiller]]; [[birgittaklosteret i Trondheim]]. Søster Tekla Familiglietti var en katolikk av tradisjonelt slag og ortodoks tro og overbevisning. Fra sitt hjemland Polen var Johannes Paul II vel kjent med vertssarbeiderne i Gdansk' skytsshelgen, den hellige Birgitta. Mellom denne polske paven og Moder Tekla kom det i årenes løp å utvikle seg et dypt vennskap, som gav Birgittasøstrenes leder en særstilling. I Roma og i Vatikanet ble hun betraktet med både beundring og respekt og hun er blitt betegnet som en av de mest innflytelserike kvinner i den katolske kirken. Da Johannes Paul II som den første paven noen sinne besøkte Norden i juni 1989 bodde han under oppholdet i Sverige i Birgittasøstrenes kloster på [[Djursholm]]. Der hadde Moder Tekla i sin tid vært priorinne og lært seg svensk, som hun behersket godt likesom en rekke andre språk. Da paven 10 år senere utropte den hellige Birgitta til en av Europas tre kvinnelige vernehelgener hadde Moder Tekla en finger med i spillet. Hun knyttet kontakter med rike og politisk innflytelsesrike personer som på forskjellige måter støttet hennes orden og de prosjektene den gikk inn for, både økumenikken og andre; for eksempel Fidel Castro, [[Ronald Reagan]], casinooperatøren [[José María Guardia]] og [[Francisco Franco]]. Hun hadde øverste ledelse for en rekke ordensdrevne hoteller, gjestehus og restauranter i mange land, som Israel, India, Cuba, USA og Italia. I 2005 bestemte [[pave Johannes Paul II]] seg for å få grunnlagt et fredssentrum i [[Jerusalem]], og han bad da henne om å virkeliggjøre dette. Hun hadde en tett forbindelse til denne paven, og var til stede på hans dødsleie.<ref>{{Cite web|url=http://www.cnn.com/2006/WORLD/europe/03/30/pope.finalgoodbyes/index.html|title=CNN.com – A pope's last request: 'Read me the Bible' – Apr 10, 2006|accessdate=4. mars 2020|work=www.cnn.com}}</ref> Hun er bisatt i basilikaen [[San Lorenzo in Damaso]].<ref name="CNA" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon