Redigerer Teigblanding (avsnitt)

== Teigblanding i Norge ==
[[Fil:Skjelstadgårdene i Stjørdal.JPG|thumb|Skjelstadgårdene i [[Skjelstadmark]] i [[Stjørdal]]. Et eksempel på en stor gård som har blitt delt mange ganger ved arveskifte. Flyfoto fra ca. 1950.]]

I tiden etter [[Svartedauden]] i [[1300-årene]] utviklet det seg en særegen gårdsstruktur i [[Norge]], med personlig frie og til dels selveiende bønder, i motsetning til i det meste av resten av [[Europa]]. Den skilte seg ut på andre måter også; i Sentral-Europa bodde folk i særegne [[landsby]]er, mens i Norge samlet bosetningen seg i forskjellige typer [[gårdstun|tun]]. Siden folketalet vokste relativt sterkt utover [[1700-tallet]] ble det flere og flere gårddelinger mellom f.eks. brødre ved [[arverett|arv]]eskifte. 

=== Østlandet ===
På [[Østlandet]] ble utviklingen kjennetegnet av at en fikk en sterk ekspansjon i [[husmann]]sstellet til det kulminerte omkring 1850. Etableringen av en husmannsplass skjedde gjerne ved at den av brødrene som var [[odel]]sgutt til hjemmegården skilte ut fra gården en husmannsplass til de andre brødrene. På den måten skulle det være mulig for dem også å stifte familie. I dette  [[Jordbruk|jordbruksamfunn]]et var gården og jorden kilden til velstand og godt liv. De som ikke hadde gård de kunne overta risikerte å måtte friste livet som [[Legd|legdeslem]] eller være [[tjenestefolk]] på livstid. Denne  ordningen utgjorde en sterk, sosial  spaltingsprosess. 

===Vestlandet og Sørlandet===
[[Fil:Ugland1-j.jpg|thumb|250px|Jordskiftekart, Ugland, [[Grimstad]] fra 1865. Dreiningen indikerer endring i [[misvisning]] fra 1865]]
På [[Vestlandet]] gjorde de det derimot ofte slik at selve hjemmegården ble delt i flere gårdparter. I mange tilfeller var det flere små [[åker|åkrer]] av ulik kvalitet spredd vidt omkring, og det samme kunne gjelde engstykkene. For at hver av lotteierne skulle få sin part av både den beste og den dårligste jorden, benyttet en gjerne den metoden at hver åker ble delt opp i flere deler (eller teiger). Disse teigene ble så fordelt etter størrelse proporsjonalt med hvor mye  [[Matrikkelskyld|landskyld]] lotteieren eide i den jorda som skulle deles. For å få maksimal rettferdighet i fordelingen kunne man også gjøre det slik at de ulike teigene gikk på omgang, såkalt årsskifte. Slik fikk systemet en egen iboende dynamikk. Der man først hadde begynt med teigblanding måtte man fortsette på nydyrket område. Regelen på Vestlandet og [[Sørlandet]] var dermed at innmarksarealet til ulike bruk ble utgjort av en mengde teiger, som lå spredd mellom tilsvarende teiger til de andre brukene på gården. I utmarken var det større eller mindre grad av sameie, og om høsten og våren ble innmarksarealet ofte nyttet til fellesbeiting. Som rimelig kan være med et slikt komplisert fellesskapssystem ble det ofte tvister og uenighet om mange større eller mindre ting vedrørende gårdsdriften og jorddelingen.

===Jordskiftereform===
[[File:Havretunet KSH.JPG|thumb|På Havrå ble det ikke gjennomført utskifting og innmarken har fortsatt teigblanding.]]
Veksten i folketallet fremtvang en stadig sterkere oppdeling av jorden. De enkelte husene og teigene til de ulike bruk på gården kom etter hvert til å ligge mer eller mindre planløst omkring hverandre. De topografiske forholdene på Vestlandet og Sørlandet bidro ytterligere til å komplisere driften på det enkelte bruk. Helt fra så langt tilbake som til [[Gulartinget|Gulatingsloven]] har det eksistert [[Rettsregel|lov]]verk om [[jordskifte]], noe som avspeiler vanskene med teigblanding. 

Det ble igangsatt en jordskiftereform med vår første utskiftingslov fra 1821. Formålet var å samle teigene til mer sammenhengende, større jordstykker, til enkeltbruk og flytte hovedhus og driftsbygninger som tilhørte det enkelte bruk dit jorden ble drevet.  På denne måten ville man legge forholdene til rette for mest mulig rasjonelle driftsformer. Det viste seg imidlertid at denne loven ikke fikk den tilsiktede virkning. Først ved «Jordskifteloven» som ble innført i [[1859]] («Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober [[1857]]») ble det fart i utskiftningsarbeidene på landet, og innføringen av denne loven ble også en viktig milepæl i kartfesting av eiendomsgrenser.

På Østlandet forsvant mye av den gamle teigblandingen ved utskifting før 1900. På Vestlandet ble utskiftingen gjennomført omkring 1900.<ref>https://snl.no/utskiftning</ref>