Redigerer Technische Universität Bergakademie Freiberg (avsnitt)

== Historie ==
Bergakademiet i Freiberg ble grunnlagt i 1765 for å gi høgere utdanning i [[bergverksdrift]], og er etter bergakademiene i [[Potosí]], [[Banská Štiavnica]], Praha og [[Bergseminaret]] på Kongsberg den femte eldste bergverksvitenskapelige institusjonen i verden og den eldste som forsatt eksisterer. En av grunnene for opprettelsen var at Sachsen etter nederlaget i [[sjuårskrigen]] måtte øke metallproduksjonen for å kunne utrede pålagte krigsskadeserstatninger.

I 1899 fikk Bergakademiet status som teknisk høgskole.

Etter Tysklands gjenforening har Bergakademiet gjennomgått en større omstrukturering og nyorientering. De siste åra har det bygd opp kompetanse på [[halvleder]]teknologi og –forskning, som i sin tur har ført til industrielle nyetableringer på området i Freiberg, blant annet [[Wacker Siltronic]] og [[Deutsche Solar]]. Universitetet har dertil oppnådd stadig større anseelse på området miljøvitenskap. I dag markedsfører TUBAF seg som «universitetet for sluttede stoffkretsløp», og en moderne, økologisk høgskole.

Likevel er det først og fremst på det [[geovitenskap]]elige området at Bergakademiet i Freiburg har internasjonalt ry. For eksempel kan TUBAF framvise verdens største samling av mineraler og bergarter. Fra 2008 skal samlinga stilles ut i nyinnretta lokaler i slottet [[Freudenstein]], som eies av universitetet.

To grunnstoff er oppdaga ved Bergakadeiet: [[indium]] i 1863 og [[germanium]] i 1886.