Redigerer
Tatra (selskap)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historien == === Grunnlegging === Historien til Tatra går tilbake til 1850 da Ignác Šustala begynte å produsere vogner i det som da var [[Kopřivnice|Nesselsdorf]] i regionen Moravia i det som da var [[Østerrike]]-[[Ungarn]]. Nesseldorfer Wagenfabrik produserte i utgangspunktet forskjellige vogner og drosjer, og gikk deretter over til motorvogner. Da jernbanen ble koblet til Nesselsdorf i 1881, begynte de også å produsere jernbanevogner og senere trikker. Blant kundene var det [[Preussen|prøyssiske]] hoffet og det ble også eksportert til [[Russland]] og Galicia i dagens [[Polen]]. Virksomheten vokste og fabrikker ble åpnet i Wien, Praha og Berlin. Da byen Nesseldorf ble omnavnet til [[Kopřivnice]] da [[Tsjekkoslovakia]] ble dannet i 1918, skiftet Nesseldorfer Wagenbau Fabriks Gesellschaft navn til Tatra i 1923, oppkalt etter [[Tatrafjellene]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tatratrucks.com/about-the-company/|tittel=About the Company :: Tatratrucks.com|besøksdato=2022-01-27|verk=www.tatratrucks.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tatramuseum.cz/|tittel=RMK|besøksdato=2022-01-27|verk=RMK}}</ref> === Bilproduksjonen starter under navnet NW === Tatra er en av verdens eldste bilprodusenter. I 1897 ble den første persombilen produsert, President, og i 1898 fulgte den første lastebilen. Tatra var da en av de virkelige pionerene i bilindustrien, men ville snart bli fulgt av blant andre [[Austro-Daimler]] og [[Gräf & Stift]] i [[Østerrike]]. [[Hans Ledwinka]] var allerede på den tiden en del av selskapet og regnes sammen med [[Ferdinand Porsche]] og [[Siegfried Marcus]] som Østerrikes store bidrag til bilindustrien. Ledwinka, som ble utnevnt til sjefdesigner i 1905, sto bak modelltypen S i 1906. Den første busen, type L, ble produsert i 1907 og produksjonen av lastebiler, NW-TL2 og NW-TL4, kom i gang for fult i 1914. Den første personbilen med [[Trommelbrems|trommelbremser]] på alle fire hjul var en type U.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ukcar.com/history/Tatra/index.html|tittel=Tatra|besøksdato=2022-01-27|verk=www.ukcar.com|arkiv-dato=2022-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220127162348/https://www.ukcar.com/history/Tatra/index.html|url-status=yes}}</ref> === Navnendring til Tatra === Designeren [[Hans Ledwinka]] konstruerte blant annet T 11 og Tatra produserte en tung lastebil, T 24, for første gang i 1924. I 1929 fikk T 24 som første bil luftfjæring på bakakselen. Videre kom det i 1930 en mellomtung lastebil med betegnelsen T 27. Personbilen T 77 kom i 1934, den var den første masseproduserte personbilen med et aerodynamisk karosseri.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tatra.demon.nl/cars_history_T77_T77A.htm|tittel=International Streamlined Tatra Site|besøksdato=2022-01-27|dato=2006-10-12|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2006-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061012221605/http://www.tatra.demon.nl/cars_history_T77_T77A.htm|url-status=yes}}</ref> I 1934 etableres en flyavdelingen i Vagónka, TATRA Studénka. Den første T 86 trolleybussen kommer i produksjon i 1935. Produksjonen av en treakslet tung lastebil, T 111, med en direkte luftkjølt tolvsylindret dieselmotor av Tatra sitt eget design startet i 1935. I 1946 ble Tatra et statseid selskap. Etter [[andre verdenskrig]] startet man opp igjen produksjonen av T 57 personbiler og T 111 lastebiler. Man lager også en prototype på en T 600 Tatra-plan personbil. Produksjonen av jernbanekjøretøyer avsluttes i 1951, og selskapet spesialiserer seg nå kun på produksjon av kjøretøyer. Torsjonsstenger brukt for første gang for fjæringen til forakselen i 1956 og samme år starter masseproduksjon av T 603 personbiler, den blir produsert frem til 1975. Tre år sener i 1959 starter også produksjonen av T 138 og T 813, i 1970 følger produksjonen av T 148. Fra 1971 bestemmer Tatra seg for først og fremst å spesialisere seg på produksjon av tunge lastebiler og i 1982 har Tatra produsert 100.000 T 148-lastebilen. Man starter også produksjonen av T 815 i 1983. I 1997 starter produksjonen av tunge pansrede lastebiler, T 163 (JAMAL) og T 815-2 endrer navnet til TERRN0 1. Man avslutninger også personbilproduksjonen dette året, den siste modellen er T 700.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tatratrucks.com/about-the-company/history-of-tatra/historical-milestones/|tittel=Historical milestones :: Tatratrucks.com|besøksdato=2022-01-27|verk=www.tatratrucks.com}}</ref> En modellserie med spesielle ARMAX- og FORCE-kjøretøyene kommer i 1999.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tatra.cz/en/down/armax_en.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2022-01-27|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2006-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061009044753/http://www.tatra.cz/en/down/armax_en.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.tatra.cz/en/down/force_EN.pdf|tittel=Force|besøksdato=2022-01-27|arkiv-dato=2006-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061009044346/http://www.tatra.cz/en/down/force_EN.pdf|url-status=yes}}</ref> === Tatra i dag === Tatras satsing på lastebilproduksjon er fortsatt i full gang. Store deler av produksjonen gjøres for militæret. I løpet av 1990-tallet var det store problemer med feilslåtte investeringer og et fallende marked som førte til stor gjeld. Rehabilitering ved hjelp av den tsjekkiske staten har rettet opp selskapet og Tatra var en del av amerikanske [[Terex]] fra 2003-2006 og ble noen ganger omtalt som Terex-Tatra. Viktige markede[[:Fil:Kopřivnice - Muzeum nákladních automobilů Tatra, Tatra Jamal EVO IV obr01.jpg|Kopřivnice - Muzeum nákladních automobilů Tatra, Tatra Jamal EVO IV obr01.jpg]]<nowiki/>r er [[Øst-Europa]], [[Russland]] og [[India]].<ref>{{Kilde www|url=http://tatradefenceindustrial.com/t-kat/|tittel=T-KAT|besøksdato=2022-01-27|språk=cs-CZ|verk=Tatra}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tatratrucks.com/trucks/customer-segment-catalog/defence/|tittel=DEFENCE - TATRA in the army :: Tatratrucks.com|besøksdato=2022-01-27|verk=www.tatratrucks.com}}</ref> I det viktige indiske markedet hadde Tatra tidligere et partnerskap ([[joint venture]]) med britiske [[Vectra Group]]. I 2009 byttet Vectra partner til russiske [[Kamaz]]. Tatra har levert militære lastebiler til de indiske væpnede styrker, i 2002 fikk selskapet en ordre på 1070 lastebiler, disse inkluderer Tatra offroad lastebiler. Tatra har også levert lastebiler til det israelske forsvaret. I februar 2008 presenterte Tatra verdens første luftkjølte V8-motor som oppfyller de nye [[Euronorm|Euro 5-]]<nowiki/>miljøkravene. I 2010 ble det produsert T 810 og T 815-7 for sivilt bruk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tatra.cz/en/zajimavosti/Press%20ReleaseEURO5.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2022-01-27|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2008-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081029202436/http://www.tatra.cz/en/zajimavosti/Press%20ReleaseEURO5.pdf|url-status=yes}}</ref> === Rally === Tatra deltar i rallyet rundt om i verden med sine lastebiler og har vunnet [[Rally Dakar|Dakar Rally]] seks ganger (1988, 1994, 1995, 1998, 1999, 2001) med den tsjekkiske sjåføren [[Karel Loprais]], med modellen Tatra T815.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tatratrucks.com/about-the-company/tatra-today/sponsorship/|tittel=Sponsoring – motorsport – Dakar :: Tatratrucks.com|besøksdato=2022-01-27|verk=www.tatratrucks.com}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Ufullstendige lister
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon