Redigerer Tasmansk djevel (avsnitt)

== Biologi ==
Kroppen blir opptil 80 cm lang, og vekten ligger på omkring 4–12 kg. I tillegg kommer halen, som måler i underkant av 30 cm. Forbena er lengre enn bakbena, noe som er uvanlig blant pungdyr. Den er kraftig bygd og har kraftige kjever og velutviklede tenner som kan knuse knokler på dyr den spiser.

I dag finnes arten naturlig kun på [[Tasmania]], men tidligere fantes den også i [[Australia]]. Nå har imidlertid australske myndigheter reintrodusert arten til fastlandet. 15 individer ble sluppet i [[Barrington Tops National Park]] i mars 2020, omkring 210 km nord for [[Sydney]]. Deretter ble ytterligere 11 individer sluppet på senhøsten. Området er predatorfritt og dyra er sjekket for den smittsomme kreftsykdommen DFTD (''Devil Facial Tumor Disease'').<ref name="Fox (2020)"/>

Pungdjevelen er kjent for sitt hissige temperament. Når den blir skremt, skriker, freser og bjeffer den. Pungdjevelen har et formidabelt bitt. Om man sammenligner bittet med andre rovdyrs bitt kilo for kilo (såkalt [[BFQ]] eller [[bitestyrkekvotient]]), er bittet uten sammenligning det kraftigste av alle nålevende [[Predator|rovdyr]]s. I en [[vitenskap]]elig studie der 39 ulike nålevende og utdødde rovdyr inngikk, ble pungdjevelens BFQ målt til 181 {{nowrap|(418 kg/cm²)}}. Nærmest av de kjente rovdyrene var bittet til [[afrikansk villhund]], som hadde en BFQ på 142 {{nowrap|(428 kg/cm²)}}, mens for eksempel [[vanlig gråulv]] hadde en BFQ på 136 {{nowrap|(593 kg/cm²)}}, [[rødrev]] 92 {{nowrap|(164 kg/cm²)}}, [[flekkhyene]] 117 (773 kg/cm²) og [[tiger]] 127 {{nowrap|(1 525 kg/cm²)}}.<ref name="Wroe (2004)"/>

Pungdjevelen bor i ganger eller mellom steiner og røtter. Den er hovedsakelig nattaktiv og spiser alt fra [[insekter]] til [[pungekorn]], [[wallaby]]er og åtsler. Den fortærer så å si alt på dyret, inkludert skinn, ben og innvoller. Mennesker i Tasmania setter derfor pris på dette dyret, som fungerer som en effektiv renovatør i faunaen.

Hunnen går drektig i rundt 3–4 uker og føder 20–30 unger på størrelse med et riskorn, men bare 2–4 av dem overlever.