Redigerer Tariffoppgjør (avsnitt)

==Oppgjørsformene==
LOs representantskap vedtar hovedretningslinjene for tariffoppgjøret. Vanligvis legger NHO seg på de samme retningslinjene, men dette er ikke nødvendigvis en selvfølge. Det samme gjelder de øvrige [[hovedsammenslutning]]enes oppgjørsformer.

Imidlertid vil det være vanskelig for både arbeidsgivere og øvrige arbeidstakerorganisasjoner å komme utenom LOs vedtatte oppgjørsform. LO og LOs forbund går i tråd med frontfagsmodellen alltid først ut i forhandlinger og eventuell [[mekling i arbeidslivet|mekling]], – de danner dermed en mal for resultatet av vårens oppgjør. Hva LO har oppnådd, forventes det at grupper omfattet av andre overenskomster også skal oppnå. Malen blir fort en ramme som både gir forventninger, – men også setter begrensninger, – for øvrige grupper i arbeidslivet.

Det er normalt tre oppgjørsformer det veksles mellom, men skillet mellom disse kan være glidende:

===Forbundsvise oppgjør===
På arbeidstakersiden utarbeider hvert enkelt fagforbund sine egne krav og forhandler med [[partene i arbeidslivet|motparten]] om kravene for hvert enkelt tariffområde Dette er en oppgjørsform hvor hver [[overenskomst]] forhandles for seg, og den innfrir lettere bransjespesifikke tilpasninger og krav mellom forskjellige yrkesgrupper.

===Samordnede oppgjør===
Ved samordnede oppgjør forhandler hovedsammenslutningen samlet på vegne av alle tilsluttede [[fagforbund]]. Den økonomiske ramme avtales også sentralt mellom hovedorganisasjonene. Et samordnet oppgjør forutsetter felles avstemning på arbeidstakersiden ([[uravstemning]]) over resultatet.

Et samordnet oppgjør kan kombineres med etterfølgende bransjevise, forbundsvise tilpasningsforhandlinger, men da som oftest under gitte rammer fra det samordnede oppgjøret som har skjedd i forkant.

Betegnelsen samordnet oppgjør er særlig brukt når LO og NHO forhandler, og [[mellomoppgjøret|mellomoppgjørene]] i LO-NHO området er alltid samordnet.

Oppgjørene i offentlig sektor er alltid samordnede.

===Kombinerte oppgjør===
Myndighetene går her inn som en tredje [[partene i arbeidslivet|part]] i oppgjøret. En del av de tradisjonelle lønnstillegg, blir erstattet med forskjellige tiltak som skattekutt, [[AFP, avtalefestet pensjon|AFP]], subsidier, prisreguleringer etc.