Redigerer Taqi al-Din (avsnitt)

== Liv og virke ==
Taqī al-Dīn ble født i [[Damaskus]] den 14. juni 1526 og døde i Konstantinopel i 1585.<ref name= TH /> Hans etnisitet har blitt beskrevet som [[Arabere|ottomansk-arabisk]],<ref name="Soucek">{{Cite journal|first=Svat|last=Soucek|title=Piri Reis and Ottoman Discovery of the Great Discoveries|journal=[[Studia Islamica]]|volume=79|date=1994|pages=135|doi=10.2307/1595839}}"Tow such cases are Piri Reis (d.1554), an Ottoman Turk from Gallipoli, and Taqi al-Din (d.1585), an Ottoman Arab from Damascus. They form the symbolic pivot of my argument."</ref> ottomansk-tyrkisk<ref name="hoffmann">" Chief Astronomer Taqi al-Din was born to a family of Turkish descent in Damascus." Hoffmann, Dieter; İhsanoğlu, Ekmeleddin; Djebbar, Ahmed; Günergun, Feza. ''Science, technology, and industry in the Ottoman world'' in ''Volume 6 of Proceedings of the XXth International Congress of History of Science'' p. 19. Publisher Brepols, 2000. {{ISBN|2-503-51095-7}}</ref> og syrisk.<ref>''Ibn Haytham'', Nader el-Bizri, '''Medieval Science Technology and Medicine: An Encyclopedia''', ed. Thomas F. Glick, Steven Livesey, Faith Wallis, (Taylor & Francis Group, 2005), 239;"''..composed as a commentary on Kamal al-Din's "Tanqih" by Taqi al-Din Muhammad ibn Ma'ruf, the Syrian astronomer at the Ottoman court''".</ref> ''Encyclopaedia of Islam'' gir ingen omtale av hans etnisitet, men omtaler ham som «[...] den viktigste astronom i det Ottomanske Tyrkia».<ref>''Taki al-Din'', D.A. King, '''The Encyclopaedia of Islam''', Vol. X, ed. PJ. Bearman, TH. Bianquis, C. E. Bosworth, E. van Donzel and W. P. Heinrichs, (Brill, 2000), 132.</ref>

Taqi ad-Din fikk sin første utdanning i teologi noe som var vanlig på denne tiden, men fikk etter en tid interesse for [[Realfag|de konkrete vitenskaper]]. Han bestemte seg derfor for å begynne og studere naturvitenskap i [[Damaskus]] og [[Kairo]]. I løpet av denne tiden studerte han sammen med sin far Maʿruf Efendi. Etter studiene fortsatte Al-Dīn å undervise på ulike ''madaris'' (skoler), samt at han fungerte som ''qadi'', eller dommer, i Palestina, Damaskus og Kairo.<ref name= TH />

Taqī al-Dīn opprettholdt et sterkt bånd med representanter fra ''[[Ulama]]en'', altså de boklærde innenfor islam, samt også med embetsfolk. Han fortalte [[Murat III|Sultan Murad III]] om astronomi, noen han hadde interessere for. Sultanen ble fortalt at det fantes observasjonelle feil gjort av sultanene og astronomen [[Ulugh Beg]]. Taqī Al-Dīn foreslo at disse feilene kunne bli rettet opp hvis det ble utført nye observasjoner. Han foreslo et observatorium i Istanbul for å gjøre nye målinger. Murad III ville bli den høye beskytter av det første observatorium i Istanbul. Han responderte raskt på ideen, og fikk raskt satt i gang bygging av et nytt observatorium. Siden Murad III ble beskytter av observatoriet ville han også hjelpe til med finansieringen av prosjektet.<ref name=":2">{{cite book|title=Taqī al-Dīn ibn Maʿrūf|last1=Ayduz|first1=Salim|publisher=The Oxford Encyclopedia of Philosophy, Science, and Technology in Islam. Oxford Islamic Studies Online|accessdate=}}</ref>

Grunnleggelsen av observatoriet i Istanbul begynte da Taqī al-Dīn kom tilbake til Istanbul i 1570, etter å ha tilbrakt 20 år i Egypt, der han hadde fått kunnskaper om astronomi og matematikk. Kort tid etter at han returnerte, utnevnte Sultan Selīm II Taqiī al-Dīn som sjefsastronom (''Müneccimbasi''), etter dødsfallet til den forrige sjefsastronomen Muṣṭafā ibn ҁAlī al-Muwaqqit i 1571.<ref name= TH/><ref name=Ca>{{Kilde bok|tittel=The Ottoman Age of Exploration|etternavn=Casale|fornavn=Giancarlo|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-537782-8|utgivelsessted=New York City|sted=New York City}}</ref>

Taqī al-Dīn fortsatte sine studier ved Galata-tårnet mens byggingen foregikk. Hans studier fortsatte inntil 1577, da det nye observatoriet var nesten komplett. Det ble kalt Dar al-Rasad al-Jadid, og hadde et tilhørende bibliotek med litteratur om astronomi og matematikk. Observatoriet som ble oppført i den høyere delen av Tophane i Istanbul var satt sammen av to separate bygninger. Taqī Al-Dīn eide noen av instrumentene som ble brukt i det gamle Islamske observatoriene. Han fikk disse gamle instrumentene kopiert og konstruerte noen nye. Der nye observatoriet hadde et personale på 16. Åtte av dem var observatører eller ''rasids'', fire av dem var sekretærer og de fire siste var assistenter.<ref name=":2" />

Taqī al-Dīn fant nye svar på astronomiske problemer på grunnlag av nye strategier han tenkte ut, i tillegg til at det nye utstyret også var til hjelp. Han ville lage trigonometriske tabeller basert på desimalfraksjoner. Disse tabellene plasserte [[ekliptikken]] ved 23° 28' 40", mens den egentlig var 23° 27. Dette viser at al-Dīn's instrumenter og metoder var presise. Al-Dīn brukt en ny metode for å beregne solare parametere. Han bestemme også størrelsen av den årlige bevegelse av solens maksimale avstand fra jorden ([[Apsis (astronomi)|apogee]]) til 63 sekunder. Den verdien som brukes i moderne tid er 61 sekunder. Til sammenligning fant [[Nikolaus Kopernikus]] denne verdien til å være 24 sekunder, mens [[Tycho Brahe]] hadde funnet bevegelsen til 45 sekunder, dermed var observasjonene til al-Dīn mer nøyaktig enn disse.<ref name=":2" />

Hovedformålet bak observatoriet var å imøtekomme astronomenes behovene, i tillegg til å kunne tilby et bibliotek og et verksted for å utvikle nye instrumenter. Dette observatoriet skulle bli et av de største i den Islamske verden. Det var ferdig i 1579. Det var i drift frem til 22. januar 1580 da det ble ødelagt. Noen sier at religiøse argumenter var grunnen til at det ble ødelagt, men det var egentlig politiske forhold som lå bak. Et skriv fra storvesir Sinan Pasha til Sultan Murad III forteller  hvordan sultanen og storvesiren forsøkte å holde al-Dīn bort fra de lærde, kalt ''[[Ulama (Islam)|ulama]]'', og ønsket å få ham stilt for retten for [[kjetter]]i. Storvesiren informerer sultanen om at Taqī al-Dīn ønsket å reise til Syria, uavhengig av sultanens ordre. Visieren advarte også sultanen at hvis Taqī al-Dīn reiste ditt, er det en mulighet for at han ville bli lagt merke til av ulamaen som ville  føre han for retten.<ref name=":2" />

Til tross for Taqī al-Dīn's originalitet, syntes hans innflytelse å ha være begrenset. Det er bare et lite antall gjenlevende eksemplarer av hans verker slik at en ikke var i stand til å få et bredt spekter av hans bidrag. Imidlertid ble noen av hans verker kjent i Vest-Europa, samt at deler av hans boksamling også fant vegen til Europa. Hans arbeider ble kjent takket være manuskriptgransking utført av den nederlandske professoren i arabisk og matematikk, Jacob Golius ved [[Universitetet i Leiden]] på 1600-tallet.<ref name=":2" />