Redigerer Tanum prestegård (avsnitt)

== Prestegård ==
Prestegårdens historie går langt tilbake i tid og knyttes til middelalderkirken fra siste del av 1100-tallet som ligger vis a vis prestegården. Etter ca. 1350 var Tanum prestegård eneste prestegård på Brunlanes. Den eldste prestegården som vi kjenner til lå rett nord for kirken under en kolle i terrenget. Den var så forfallen at den ble revet rundt 1761.

De nåværende bygningene er fra 1700-tallet. Gården i dag fredet, men brukes ikke lenger som prestegård, etter at siste prest flyttet ut i 2018. Eier er [[Opplysningsvesenets fond]]. Hovedbygningen leies i dag ut til sorenskriver, tidligere riksantikvar Jørn Holme. 

Hovedbygningen ([[våningshus]]et) ble oppført i 1761–67. Det er et stort  [[Lafteverk|laftebygg]] i to etasjer med [[valmtak]] og stående panel på hele 600m2, pluss loft og kjeller.  Bygningen var opprinnelig preget av [[rokokko]], men stiluttrykket ble noe endret i 1904 med et inngangsparti i sveitserstil (som først lå på kirke-siden, før tilbygget ble flyttet på tun-siden). Også [[Forpakting|forpakterboligen]] skal være oppført i 1760-årene. [[Stabbur]]et er datert til 1789, mens [[driftsbygning]] er fra 1913 (etter at den tidligere låve brant). Vognskjulet (den tidligere stallen) er fra 1800-tallet. Alle bygningene er fredet, også interiøret i noen rom i hovedbygningen, herunder salen i andre etasje (den såkalte Hanna Winsnes-salen). Også forpakterboligen er i dag leid ut, etter at siste forpakter flyttet ut like etter 2000. 

Hoveddelen av prestegårdens innmark (ca. 150 mål) ligger øst for kirken/kirkegården og leies ut til tidligere forpakter. Prestegården har tidligere hatt en rekke småhus, som bryggerhus, drengestue m.v., som ble revet for mange år siden. Prestegården har en flott park og hage på om lag 5 mål. Fra midten av 1800-tallet var parken med frukthage på om lag 20 mål, men 15 mål ble gjort om til innmark på 1950-tallet. 

Tanum prestegård regnes som en av de største, vakreste og best bevarte prestegårder i Norge.