Redigerer Tannhäuser (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Kilder ===
Librettoen til ''Tannhäuser'' kombinerer [[mytologi]]ske elementer som er karakteristiske for tysk ''Romantische Oper'' (romantisk opera), og [[Middelalderen|middelaldersettingen]] som er typiske for mang en fransk ''[[grand opéra]]''. Wagner bringer disse to sammen ved å konstruere et scenario som involverer [[minnesanger]]e fra det [[14. århundre]] og myten om [[Venus (gudinne)|Venus]] og hennes underjordiske rike i Venusberget. Både det historiske og det mytologiske er forent i Tannhäusers personlighet; selv om han er en historisk dikterkomponist, er lite kjent om ham annet enn de mytene som omgir ham.
Wagner flettet en rekke kilder inn i operafortellingen. Ifølge hans selvbiografi ble han inspirert av å finne historien i «en ''Volksbuch'' (folkebok) om Venusberget», som han hevdet «falt i hans hender», selv om han innrømmer at han kjente til historien fra ''Phantasus'' av [[Ludwig Tieck]] og [[E.T.A. Hoffmann|E.T.A Hoffmanns]] historie, ''Der Kampf der Sänger'' (sangerkonkurransen). Tiecks fortelling, som kaller helten «Tannenhäuser», forteller om minnesanger-ridderens amorøse eventyr i Venusberget, hans reiser til [[Roma]] som en pilegrim og hans avvisning fra [[pave]]n. Til dette la Wagner til materiale fra Hoffmanns historie, fra ''Serapions-Brüder'' (1819), som beskriver en sangkonkurranse ved Wartburg-borgen,<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://dx.doi.org/10.1093/gmo/9781561592630.article.o905051|tittel=Tannhäuser|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2002|utgiver=Oxford University Press|serie=Oxford Music Online|sider=25-33. 427. 625}}</ref> en borg som hadde en fremtredende rolle i [[Thüringen]]s historie. [[Heinrich Heine]] inspirerte Wagner til ''[[Den flyvende hollender (opera)|Den flyvende hollender]]'', og Wagner trakk igjen inspirasjon fra Heine for ''Tannhäuser''. I Heines sardoniske essay ''Elementargeister'' opptrer et dikt om Tannhäuser og Venus-grottens fristelse, publisert i 1837 i tredje bind av ''Der Salon''. Andre mulige kilder inkluderer [[Friedrich de la Motte Fouqué]]s teaterstykke ''Der Sängerkrieg auf der Wartburg'' og Eichendorffs ''Das Marmorbild'' (Marmorstatuen, 1819).<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/32927189|tittel=The concise Oxford dictionary of opera|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1996|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-280028-0|utgave=3rd ed|utgivelsessted=Oxford|side=507|oclc=32927189}}</ref>
[[Fil:Codex Manesse Tannhäuser.jpg|miniatyr|høyre|Tannhäuser, [[Codex Manesse]] ca. 1310|316x316pk]]
Sagnet om Tannhäuser, den amorøse korsfarende frankiske ridderen, og den om sangkonkurransen ved Wartburg (som ikke involverte Tannhäuser, men den halvt mytiske minnesangeren [[Heinrich von Ofterdingen]]), kom fra ganske separate tradisjoner. Ludwig Bechstein flettet sammen de to legendene i det første bindet av hans samling av [[Thüringen]]s sagn, ''Der Sagenschatz und die Sagenkreise des Thüringerlandes'' (= Thüringens saga-skatt og sangkretser) (1835), som trolig var den ''Volksbuch'' som Wagner refererer til i sin selvbiografi.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The «Romantic operas» and the turn to myth|url=http://dx.doi.org/10.1017/ccol9780521642996.005|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Cambridge Companion to Wagner|dato=2008-09-11|besøksdato=2021-04-23|isbn=978-0-521-64299-6|side=65–73|fornavn=Stewart|etternavn=Spencer}}</ref> Wagner visste også om arbeidet til en annen samtidig, [[Christian Theodor Ludwig Lucas]], hvis ''Über den Krieg von Wartburg'' fra 1838 også samlet de to legendene.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/916139576|tittel=Richard Wagner, the last of the titans|etternavn=1952-|fornavn=Köhler, Joachim,|dato=2004|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-10422-7|side=163|oclc=916139576}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/463232967|tittel=Wagner : a biography|etternavn=von.|fornavn=Westernhagen, Curt|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-28254-3|side=70|oclc=463232967}}</ref> Denne forvirringen (som forklarer hvorfor Tannhäuser blir referert til som 'Heinrich' i operaen) passer ikke med den historiske tidslinjen for begivenhetene i operaen, siden sangerkonkurransen med [[Heinrich von Ofterdingen|von Ofterdingen]] sies å ha funnet sted rundt år 1207, mens Tannhäusers poesi dukket opp mye senere (1245–1265). Kildene som ble brukt av Wagner reflekterte derfor et [[Romantikken|romantisk]] syn på [[middelalderen]] fra det [[19. århundre]], med bekymringer rundt kunstnerisk frihet og begrensningene forårsaket av organisert [[religion]] som er typiske for [[Romantikken|romantikkens periode.]]<ref name="worldcat.org">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=281|oclc=26547092}}</ref>

Under Wagners første opphold i [[Paris]] (1839–42) leste han et skrift av Ludwig Lucas om «sangerkrigen» som utløste hans fantasi, og oppfordret ham til å returnere til Tyskland, som han nådde den 7. april 1842.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/759474008|tittel=My life|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1992|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-80481-6|side=212|oclc=759474008}}</ref> Etter å ha krysset [[Rhinen]] reiste Wagner til Thüringen, og så morgensolen lyse opp [[Wartburg|Wartburg-borgen]]; Wagner begynte straks å skissere landskapet som skulle bli scenesettet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/8440481|tittel=Wagner : a biography|etternavn=Westernhagen|fornavn=Curt von|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-28254-3|utgivelsessted=Cambridge|side=70|oclc=8440481}}</ref> Wagner skrev prosautkastet til ''Tannhäuser'' mellom juni og juli 1842 og [[libretto]]en i april 1843.<ref name="worldcat.org"/>

=== Komposisjon ===
Wagner begynte å komponere musikken under et ferieopphold i [[Teplice]] sommeren 1843 og fullførte hele [[partitur]]et den 13. april 1845; operaens berømte [[ouverture]], ofte spilt alene som et konsertstykke, ble skrevet sist.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=W.|fornavn=Gutman, Robert|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|side=103|oclc=35324928}}</ref> Mens han komponerte musikken til Venusberg-grotten, ble Wagner så lidenskapelig at han gjorde seg syk; i selvbiografien skrev han: «Med mye smerte og slit skisserte jeg de første omrissene av musikken min for Venusberget...I mellomtiden var jeg veldig plaget av spenning og blodstrøm til hjernen. Jeg forestilte meg at jeg var syk. og lå hele dager i sengen...»<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/759474008|tittel=My life|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1992|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-80481-6|side=315|oclc=759474008}}</ref> [[Instrumentering (musikk)|Instrumenteringen]] viser også tegn til lån fra fransk operastil. Partituret inkluderer deler for [[Messingblåseinstrument|messingblåsere]] på scenen; i stedet for å bruke franske messinginstrumenter, brukte Wagner imidlertid tolv tyske [[valthorn]]. Wagner benytter seg også av [[harpe]] som var gjengs forekommende i fransk opera. Wagner gjorde en rekke revisjoner av operaen gjennom hele sitt liv, og var fremdeles misfornøyd med formatet da han døde. Den viktigste revisjonen ble gjort for operaens premiere i [[Paris]] i [[1861]].