Redigerer Tanja Baramzina (avsnitt)

== Skarpskytter==
Hun ble uteksaminert fra statens pedagogiske institutt og underviste i en barnehage i en landsby i Katsjkasjur. I 1940 begynte hun på universitetet i [[Perm (by)|Perm]], og da [[Tyskland]] invaderte [[Sovjetunionen]], deltok hun i sykepleiekurs om kvelden, mens hun fikk trening for å bli skarpskytter. I juni 1943 ble hun sendt til den sentrale skarpskytterskolen for kvinner i [[Podolsk]] utenfor Moskva og, etter endt eksamen i april 1944, ble hun sendt til den tredje belarusiske front. I løpet av sine første tre måneder i felten, hadde hun drept minst 16 fiendtlige soldater.

Den 5. juli 1944 fulgte Baramzina med sin fallskjermbataljon inn bak fiendens linjer for å delta i en større operasjon der et veikryss i nærheten av landsbyen Pjekalin i Smaljavitsjy i [[Belarus]] skulle tas i håp om å blokkere de tyske styrkenes retrett. Bataljonen hennes støtte på en gruppe tyske soldater før de nådde målet sitt, og harde kamper brøt ut og bataljonen led store tap. Etter å ha drept ca. 20 tyske soldater ble Baramzina satt til å ta seg av de sårede på grunn av sin medisinske utdannelse.

Grøften som ble brukt av de sårede sovjetiske soldatene ble tatt av tyske styrker, og etter å ha blitt såret av artilleriild, ble hun tatt til fange og utsatt for tortur i et forsøk på å få henne til å røpe informasjon om hvor andre sovjetiske styrkene befant seg. Etter at øynene hennes var stukket ut ble Baramzina senere skutt på kloss hold med en antitankrifle.

I tillegg til et monument i den lokale Gaslov-parken, ble Proletarskaja-gaten, der hun ble født og hadde vokst opp, omdøpt til hennes ære. Gater i [[Minsk]] og [[Izjevsk]] og utenfor skarpskytterskolen i Podolsk ble også oppkalt til minne om henne. Et diorama på et museum for den store belarusiske fedrelandskrigen skildrer hennes siste kamp mot tyskerne.