Redigerer Tamkanin (avsnitt)

== Kaninens historie ==
[[Fil:Osterhase.jpg|thumb|left|Kaniner kan variere mye i både størrelse og eksteriør]]
Tamkaninen nedstammer fra den nordlige [[underart]]en (''Oryctolagus cuniculus cuniculus'') av [[europeisk villkanin]] (''Oryctolagus cuniculus'').<ref>[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/41291/0 Smith, A.T. & Boyer, A.F. 2008. Oryctolagus cuniculus. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.1]. Besøkt 2. oktober 2011</ref> Den ble trolig først oppdaget på [[Den iberiske halvøy]] av [[fønikia|føniske seilere]] rundt år 1000 f.Kr.<ref name="Solbakken" /><ref name="DBHordaland" /> Fønikerne trodde dyret var en variant av [[klippegrevlinger|klippegrevlingen]], og kalte derfor landet {{Språk|phn|''i-shepan-ham''}} (klippegrevlingenes land).<ref name="Solbakken">[http://www.ka9n.no/kaninfakta/tamkaninen.html Ka9n.no: Fra villkanin til tamkanin] {{Wayback|url=http://www.ka9n.no/kaninfakta/tamkaninen.html |date=20110222003932 }}</ref><ref>
{{Kilde www
 |url       = http://www.akvasia.no/Kaniner.htm
 |tittel    = Akvasia - kaniner
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20111004022637/http://www.akvasia.no/Kaniner.htm
 |arkivdato = 2011-10-04
}}</ref><ref name="RabbitHistory">[http://www.rabbitworldview.com/rabbithistory.php Rabbit History] {{Wayback|url=http://www.rabbitworldview.com/rabbithistory.php |date=20110903234941 }}</ref>
Kaniner i fangenskap er først beskrevet i tidlig [[Romerriket|romersk tid]].<ref name="RabbitHistory" /> Kaninene ble holdt i lukkede innhegninger kalt ''leporarier'', og brukt som mat for romerske soldater. Kaninhagene kunne være over 4 km i omkrets, og hadde høye gjerder for å beskytte kaninene mot rovdyr, og noen steder, rovfugl. Tamkaninen regnes som [[domestisering|domestisert]] omkring år 600.

Fra [[middelalderen]] er det funnet slike kaninhager både i [[Belgia]], [[Storbritannia]] og [[Tyskland]]. Også øyer ble brukt, siden disse ikke trengte å gjerdes inn.<ref name="RabbitHistory" /> Da kaninholderne ble lei, eller ikke trengte mer mat, ble kaninene oftest sluppet fri. Mens de fleste ble spist av rovdyr eller rovfugl, klarte noen seg og ble ville. Tyskerne holdt for eksempel kaniner allerede på 1100-tallet, mens ville kaniner i Tyskland ble ikke beskrevet før i 1423.<ref name="Solbakken" /><ref>
{{Kilde bok
 | forfatter= J. I. McNitt, Peter R. Cheeke, Nephi M. Patton, Steven D. Lukefahr
 | utgivelsesår= 2004
 | tittel= Rabbit Production
 | forlag= Pearson Prentice Hall
 | isbn= 0813431670
 | språk= engelsk
}}</ref> Storbritannia fikk antageligvis sine første kaniner i 1135, og ble senere satt ut på mange øyer.

Den virkelige domestiseringen av kaninen begynte sannsynligvis i klostre på begynnelsen av 1600-tallet<ref name="Solbakken" /><ref>
{{Kilde bok
 | forfatter= John Unsgård
 | utgivelsesår= 2001
 | tittel= Kaniner
 | forlag= Landbruksforlaget
 | isbn= 8252925987
 | språk= bokmål
}}</ref>, hvor man begynte med selektiv [[avl]] på egenskaper som størrelse og farge. På 1700-tallet fantes det allerede kaniner i flere fargevarianter; ensfarget svart, brun, blå, gul, hvit rødøyd (albino) og tegningene [[Stor sølv|sølv]] og [[Hollender (kanin)|hollender]]. Frem til 1850 ble flere farger avlet frem sammen med langhårsstrukturen [[angorakanin|angora]]. 

Det finnes beskrivelser på at kaniner ble holdt som [[kjæledyr]] av adelen under middelalderen, men den fikk for alvor en rolle som kjæledyr under [[den industrielle revolusjon]]en på 1800-tallet.<ref name="Solbakken" /><ref name="RabbitHistory" /> Da flyttet mange mennesker vekk fra gårdene og inn i byene. Kaninene ble et ettertraktet kjæledyr for middelklassen, fordi den ga byfolk en følelse av å være knyttet til landsbygda.

=== Kaniner i moderne tid ===
På 1900-tallet ble kaninavl en populær hobby. Flere raser ble utviklet og [[Pelsdyroppdrett|pelsindustrien]] eksploderte i 1920, mye grunnet den nye rasen [[Rex (kanin)|rex]]. 
Under [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]] ble det oppmuntret til å avle frem kaniner som mat, og mange familier holdt kaniner. Da matmangelen forsvant etter andre verdenskrig ble det mindre populært å holde kaniner til mat, men kaninen er fortsatt et nyttig produksjonsdyr, særlig i fattige land med begrensede ressurser.

==== Kaniner som forsøksdyr ====
På 1900-tallet begynte forskere å utføre eksperiment på laboratorium-kaniner. I 1992 ble en vellykket [[kloning]] av en kanin gjennomført, og kaninen det andre dyret som har overlevd kloning.<ref name="RabbitHistory2">[http://www.rabbitworldview.com/rabbithistory2.php Rabbit History 2] {{Wayback|url=http://www.rabbitworldview.com/rabbithistory2.php |date=20110806085710 }}</ref>

I Norge finnes det ikke oppdrett av andre forsøksdyr enn sau og gris.<ref name="Omvisning">[http://oslovet.norecopa.no/ekskursjon.html Omvisning på Forsøksdyravdelingen, NVH: Dyrisk Ekskursjon] {{Wayback|url=http://oslovet.norecopa.no/ekskursjon.html |date=20150502131526 }}</ref> Forsøksdyravdelinger må importere dyrene sine fra utlandet. Kaniner blir kjøpt fra Tyskland og Sverige. De koster mellom cirka 300 og 1 000 kroner. Dersom de er drektige kommer prisen opp i 1 500 kroner.<ref name="Omvisning" />

Ifølge oversikt fra Utvalg for forsøk med dyr benyttes årlig noen hundre kaniner i forskning, diagnostikk og medisinsk produksjon.<ref name="regjeringen">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-12-2002-2003-/6/2/17.html?id=328456 Regjeringen - Landbruks- og matdepartementet: Kanin]</ref> Kaninene holdes vanligvis enkeltvis i små nakne bur med strødd bunn, men det finnes eksempler på at de holdes flere sammen i større og berikete binger, for eksempel inneholdende kasser og rør som kan tjene som ganger.

[[Dyreforsøk]] er å bruke dyr som testpersoner for blant annet sminke, medisiner og hygieneprodukter. Her er de to vanligste testene utført på kanin:
* ''The Draize Eye Test'', eller øyetesten som den kalles på norsk, blir brukt for å fastslå irritasjonen av et stoff når det påføres direkte på øyet. Vanligvis blir tre voksne [[albino]]kaniner brukt per stoff som testes. Kaninen blir påført stoffet i øynene i våken og bevisst tilstand, og den er som oftest fastspent.<ref name="DVA" /> Kaninene kan få endringer i øyet slik som rødhet, hevelse, blemmer og uklarheter, og de får oftest ikke smertestillende under testingen, fordi det kan forstyrre resultatene.<ref name="DVA">[http://www.dyrevern.no/kampanjer/dyretesting/fakta/tester Dyrevernalliansen: Tester som brukes på dyr i kosmetikkindustrien] {{Wayback|url=http://www.dyrevern.no/kampanjer/dyretesting/fakta/tester |date=20110623080116 }}</ref>
* Hudirritasjonstesten brukes for å undersøke giftigheten av substanser påført huden. Her blir tre voksne albinokaniner eller marsvin brukt per substans som testes. Kaninene eller marsvinene blir barbert og får skrapt opp huden på ryggen. Her blir de påført stoffet som kan være giftig for huden. Dyrene kan få rødhet, hevelse, betennelse, hudsprekker og sår- og blemmedannelse av stoffet, og de får normalt ikke smertestillende under testen.<ref name="DVA" />

Dyrevernaktivister påpeker ofte tre vanlige adferdsendringer hos kaniner i laboratorium:
* Stereotyp adferd: Kaninene utfører den samme handlingen igjen og igjen uten noe klart formål eller funksjon
* Selvdestruktiv adferd: For eksempel kan dyrene gnage på egen kropp
* Apati: Dyrene gir opp å kontrollere omgivelsene rundt seg, de slutter å være aktive, og interesserer seg ikke lenger for noe.

==== Slakt og avliving ====
[[File:Rabbit roast, Christmas dinner.JPG|thumb|Kaninstek, en julemiddag.]]
[[File:Kaninchenkeule und Böhmische Knödel.jpg|thumb|Kaninben med saus og bøhmiske dumplings.]]
Av i alt tre slakterier som har vært godkjent for kanin i Norge, er det i dag ingen i drift.<ref name="regjeringen" /> Familiedyr blir vanligvis avlivet hos veterinær.

Kaniner eter grov kost og omdanner denne effektivt til [[protein]]er. Siden dagens store forbruk av storfe- og kyllingkjøtt ikke er bra for miljøet, anbefaler Sveriges jordbruksuniversitet at man heller spiser mer kaninkjøtt. Storfeavlen fører nemlig til store utslipp av den miljøskadelige gassen [[metan]].<ref>[http://www.forskning.no/kortnytt/313973 «Ber svenskene spise mer kanin»]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Forskning.no'' 20. februar 2012</ref>

==== Kaniner som pelsdyr ====
Kaniner har tidligere vært populære dyr for pelsdyrnæringen, men etter nytt forbud skal ingen kaniner lenger avles opp for pels.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter_om_pels/oppdrett_av_kanin_til_pels_forbudt_i_norge
 |tittel=Dyrevernalliansen - oppdrett av kanin til pels forbudt i Norge
 |utgivelsesdato=4. mars 2012
 |besøksdato=2012-03-05
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120507181759/http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter_om_pels/oppdrett_av_kanin_til_pels_forbudt_i_norge
 |arkivdato=2012-05-07
 }}</ref><ref>
{{Kilde www
 |url= http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20110317-0296.html#3
 |tittel=Lovdata - forskrift om hold av pelsdyr, §3
 |besøksdato = 2012-03-05}}</ref> Høsten 2008 nedsatte Mattilsynet en referansegruppe for arbeidet med ny pelsdyrforskrift. Fagansvarlig i Dyrevernalliansen, Marianne Kulø, representerte dyrevernorganisasjonene. Til slutt vant altså Dyrevernalliansen og de andre dyrevernorganinsasjonenes syn gjennom, og et forbud ble opprettet.