Redigerer Tamburlaine (avsnitt)

== Betydning ==
Sammen med [[Thomas Kyd]]s ''[[Den spanske tragedie]]'', er Tamburlaine betraktet som den første populære suksess i [[London]]s ‘offentlige’ (det vil si utendørs) teaterscene. Marlowe ble vanligvis betraktet som den fremste av de såkalte «University Wits», de nye intellektuelle fra universitetene, og han påvirket dramatikere til langt inn i den jakobinske perioden, og ekko av Tamburlaines svulstighet og ærgjerrighet kan bli funnet i engelske skuespill i alle stadier inntil [[Puritanisme|puritanerne]] stengte teatrene i [[1642]].

Mens Tamburlaine er betraktet som underlegen til de store [[tragedie]]ne til [[Elisabethansk tid|den sene elisabethanske perioden]] og [[Jakobinsk tid|den tidlige jakobinske perioden]] er det betydelig i å skape en rekke teatralske tema og særlig i å demonstrere potensialet i bruken av [[blankvers]]et i [[drama]] som fortsatt er anerkjent.

Marlowe brøt bevisst med de klassiske krav, som bruk av regeltvang, budbringeren, åndeåpenbaringen, korsangere, til tragedien som [[renessansen]]s tradisjonelle [[estetikk]] hadde krevd. I forordet uttaler han sin forakt for den kost som det engelske teateret hittil hadde bydd på av enfoldig gjøgling og dans. Isteden skal publikumet få se Tamburlaine true hele verden. Det er den teatralske stilen som Marlowe endret. På praktfulle blankvers fremsto dialogene som ordmusikk. 

Selve fortellingen er en enkel sådan om en maktgal fyrstes streben etter total makt, men han setter skjønnheten like høyt som makten selv. Overmennesket som vil bli Guds jevnbyrdige innhentes av døden før seieren er total. En egentlig handling har ikke stykket. Det er Tamburlaines veldige patos og lidenskapelige maktbegjær som er dramaets reelle tema. Dramatisk intrige er nesten ikke-eksisterende, og isteden preges stykket av voldsomme og dramatiske øyeblikk som ga anledning til pompøse ordspill og dristige språkbilder.