Redigerer Talk (album) (avsnitt)

==Bakgrunn==
Etter den suksessrike ''[[Union (album)|Union]]''-turneen i [[1991]] håpet mange at åttebands-versjonen av Yes skulle spille inn musikk sammen, men dette viste seg å være svært vanskelig. Både personlige motsetninger og innblanding fra de enkelte medlemmenes management forhindret dette. [[Bill Bruford]], [[Steve Howe]] og [[Rick Wakeman]] ble av plateselskapet ofret til fordel for mulighetene for en hit i stil med «[[Owner of a Lonely Heart]]». Derfor ønsket de at medlemmene som medvirket på albumet ''[[90125]]'' skulle fortsette som Yes.

Rabin tok kontrollen over såvel musikken som [[plateprodusent|produksjonen]], og forsøkte å oppdatere lydbildet til Yes for at det skulle passe [[1990-tallet]]s musikk. I tillegg til å ha en hånd med på hver eneste låt på albumet, tok han seg den frihet å spille de fleste instrumentene selv, inkludert en del overdubbinger av [[Chris Squire]]s bass-spill. Dette irriterte Squire, og Anderson var fra før skeptisk til Rabins arbeidsmetoder.

''Talk'' fikk gode kritikker av musikkjournalistene, [[paradoks]]alt nok på grunn av at det minnet en del om lydbildet fra [[1970-tallet]], mens publikum generelt ignorerte albumet. Dette var det første Yes-albumet som ikke nådde gullplate-salg verken i [[Storbritannia]] eller [[USA]]. Albumet er et av de første som ble innspilt 100% digitalt, noe som var banebrytende. Men på grunn av barnesykdommer med teknikken og problemer med minnekapasitet tok det uforholdsmessig lang tid for Rabin å ferdigstille albumet.

Etter den påfølgende turneen valgte Trevor Rabin og Tony Kaye å forlate bandet for godt. Dette «utnyttet» Anderson, Squire og White til å invitere Steve Howe og Rick Wakeman med i bandet igjen.