Redigerer Taliban (avsnitt)

== Historie ==
Etter at den [[Sovjetunionen|Sovjet]]-støttede [[Den demokratiske republikken Afghanistan]] brøt sammen i 1992, ble Afghanistan kastet ut i en borgerkrig mellom konkurrerende [[mujahedin]]-krigsherrer. Taliban dukket etter hvert opp som en nasjonalistisk militant bevegelse med oppstand opprinnelse i Kandahar. Taliban fikk betydelig støtte fra [[pashtoer|pashto]]ene og fra Pakistan. [[USA]] håpet at Taliban kunne presse krigsherrene til å ordne opp i sine uoverensstemmelser, og valgte å la ting gå sin gang. Selv om den radikale ideologien til Taliban senere ville skremme mange vekk, vurderte noen observatører dens fremvekst som en positiv utvikling.

Etter denne tiden var Omar en tid i den pakistanske provinsen [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjistan]], hvorfra han kom tilbake høsten [[1994]]. Det er sagt at han hadde med seg en godt utrustet og finansiert [[milits]] på {{formatnum: 1500 }} krigere som skulle stå for beskyttelsen av en pakistansk handelskonvoi med varer til [[Turkmenistan]]. Mange rapporter hevder at konvoien faktisk var full av pakistanske krigere som utga seg for å være talibanere, og at Taliban hadde fått betydelige mengder våpen, militær trening og økonomisk hjelp fra pakistanerne.{{tr}} Noen{{hvem}} hevder at støtten også kom fra USA som foretrakk en Pakistan-støttet regjering framfor den [[Russland|russisk]]-støttede [[Nordalliansen|Nordalliansen.]]

Etter å ha kommet til makten i og rundt [[Kandahar]] gjennom en kombinasjon av militære og diplomatiske seiere, angrep Taliban styrkene til [[Ismail Khan]] vest i landet, tok [[Herat]] fra ham 5. september 1995 og til slutt nedkjempet ham. Den etterfølgende vinteren beleiret Taliban hovedstaden [[Kabul]], blokkerte handelsveiene og skjøt raketter inn i byen. I mars sluttet den afghanske [[Presidenten i Afghanistan|presidenten]] [[Burhanuddin Rabbani]] og [[Gulbuddin Hekmatyar]] å bekjempe hverandre og formet en ny anti-Taliban allianse. 26. september 1996 oppga de byen og trakk seg nordover og lot Taliban overta regjeringen og etablere ''Afghanistans islamske emirat''.

20. mai 1997 gjorde brødrene og generalene [[Abdul Malik Pehlawan]] og [[Mohammed Pehlawan]] opprør mot den [[usbekere|usbekiske]] krigsherren [[Abdul Rashid Dostum]]s kommando og formet en allianse med Taliban. Tre dager senere forlot Dostum store deler av sin hær og flyktet fra sin base i [[Mazar-e Sharif]] til [[Usbekistan]]. 25. mai gikk styrker fra Taliban, sammen med styrkene til mytteristene, inn i byen. Samme dag anerkjente Pakistan Taliban som den lovlige regjeringen i Afghanistan, fulgt av Saudi-Arabia dagen etter. 27. mai brøt det ut harde gatekamper mellom Taliban og styrkene til Malik. Taliban var uvant med urban krigføring og led et hardt nederlag. Tusenvis mistet livet i kampene og påfølgende henrettelser. Taliban gjenerobret byen [[8. august]] [[1998]].

29. august 1997 beordret den amerikanske presidenten [[Bill Clinton]] marinen til å skyte [[krysserraketter]] mot fire mål i Afghanistan, alle i nærheten av [[Khost]] (og et i [[Sudan]]), som [[USA]] hevdet var treningsleirer for terrorister. En av leirene ble drevet av [[Osama bin Laden]], lederen for [[al-Qaida]], som det ble påstått hadde ledet bombingen 7. august av den amerikanske ambassaden i Øst-Afrika. Tre andre landsbyer ble truffet.  Mange kilder{{hvem}} betviler legitimiteten i angrepet på disse.

På det meste ble Emiratet anerkjent av [[Pakistan]], [[De forente arabiske emirater]] og av [[Saudi-Arabia]]. Det kontrollerte hele Afghanistan, med unntak av små regioner i nordøst som ble holdt av [[Nordalliansen]]. Resten av verden, og [[FN]], fortsatte å anerkjenne Rabbani som Afghanistans lovlige statsoverhode, selv om det ble forstått at han ikke hadde reell innflytelse i landet.

Taliban mottok støtte fra Saudi-Arabia og Pakistans etterretningsorganisasjon. Forholdet til Iran var veldig dårlig siden Taliban motarbeidet [[Sjiaislam|sjia-retningen]] innen [[islam]].

=== Buddhastatuene i Bamiyan ===
[[Fil:Taller_Buddha_of_Bamiyan_before_and_after_destruction.jpg|thumb|[[UNESCO]], USA, Saudi-Arabia og Iran protesterte da Taliban sprengte statuene i mars 2001.<ref>[http://www.usatoday.com/news/science/archaeology/2001-03-22-afghan-buddhas.htm Why the Taliban are destroying Buddhas], av W.L. Rathje, Discover Archaeology Magazine, USAToday</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2001/03/04/world/04AFGH.html?ex=1218686400&en=f513bb4edae409e0&ei=5070 Over World Protests, Taliban Are Destroying Ancient Buddhas], ''The New York Times'' 4. mars 2001</ref>]] I mars 2001 beordret Taliban ødeleggelsen av [[Buddha-statuene i Bamiyandalen|to statuer av Buddha]] skåret inn i klippene ved [[Bamiyan (provins)|Bamiyan]] i Afghanistan.  Den ene var 38 meter høy og {{formatnum: 1800 }} år gammel, den andre 53 meter høy og {{formatnum: 1500 }} år gammel. Dette ble fordømt av [[UNESCO]] og mange land rundt i verden, inkludert [[Iran]]. Bakgrunnen for ødeleggelsene var at islam forbyr avbilding av mennesker i kunst.<ref>Simon Adams, Anita Ganeri og Ann Kay (2006): ''Geography of the World''. New York City, New York: Dorling Kindersley, side 165.</ref><ref>[http://www.beliefnet.com/Faiths/Buddhism/2001/03/Destruction-Of-Giant-Buddhas-Confirmed.aspx «Destruction of Giant Buddhas Confirmed»], Beliefnet.com</ref>

=== NATO-støttet invasjonen i Afghanistan ===
[[Fil:2001_War_in_Afghanistan_collage_3.jpg|thumb|right|250px|[[Operasjon Enduring Freedom]] startet 7. oktober 2001 da USA, Storbritannia, Australia og andre allierte tok seg inn i Afghanistan.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2001/oct/07/politics.september11 It's time for war, Bush and Blair tell Taliban], The Guardian 7. oktober 2001</ref>]]
22. september 2001 trakk [[De forente arabiske emirater]] og senere [[Saudi-Arabia]] tilbake sin anerkjennelse av Taliban som den lovlige regjeringen i [[Afghanistan]], etter at [[USA]] beskyldte [[Osama bin Laden|bin Laden]] og Taliban for [[terrorangrepet 11. september 2001]]. Dermed hadde landet kun forbindelser med [[Pakistan]]. Under trusler om gjengjeldelsesangrep for å skjule [[al-Qaida]], tilbød Talibanregjeringen å utlevere bin Laden til et nøytralt land for krigsforbrytelsesrettssak, men ble ignorert av USA.{{tr}} 

7. oktober 2001 innledet [[USA]], hjulpet av [[Storbritannia]] og støttet av en koalisjon av andre land, inkludert [[NATO]], militære operasjoner mot Taliban. Den uttalte hensikten var å fjerne Taliban fra makten siden Taliban ikke ville utlevere bin Laden til USA og gjengjeldelse for Talibans hjelp til ham. Bakkekrigen ble hovedsakelig utkjempet av [[Nordalliansen]].

[[Mazar-e Sharif]] falt til koalisjonens styrker 9. november, noe som førte til at en rekke provinser falt med minimal motstand, og mange lokalstyrker skiftet side fra Taliban til Nordalliansen. Natten 12. november trakk Taliban seg ut av Kabul. 15. november friga de åtte vestlige hjelpearbeidere etter tre måneder i fangenskap.{{tr}}

[[FN]]s sikkerhetsråd innførte enstemmig en våpenembargo og frøs de identifiserbare økonomiske midlene til bin Laden, al Qaida og resterende Taliban.{{tr}} 

Taliban trakk seg senere fra [[Kandahar]] og grupperte seg på nytt i grenseregionen mellom Afghanistan og Pakistan. De fleste krigerne i Taliban etter invasjonen er nye rekrutter, rekruttert i Pakistans [[madrassah]]s ([[arabisk]]: ''skole''). De mer tradisjonelle religiøse skolene er antatt å være hovedkilden for nye krigere.[''[[Hjelp:Trenger referanse|trenger referanse]]'']

=== Tilbaketrekningen av NATO styrkene 2021 ===
Den 29. februar 2020 kunngjorde [[Donald Trumps regjering]] at de hadde kommet til enighet om en fredsavtale med Taliban.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghan conflict: US and Taliban sign deal to end 18-year war|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-51689443|avis=BBC News|dato=2020-02-29|besøksdato=2021-08-17|språk=en-GB}}</ref> Denne avtalen innebar at USA skulle trekke ut sine soldater innen mai 2021. Donald Trump tapte det årets presidentvalget og etterfølgeren hans [[Joe Biden]] fikk dermed oppgaven med å enten trekke troppene tilbake eller forbli i Afghanistan. 

I april 2021 kunngjorde Joe Biden at styrkene skulle bli trukket tilbake og satt seneste dato til den symboltunge datoen 11. september 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=US says troops to leave Afghanistan by 11 September|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-56737563|avis=BBC News|dato=2021-04-14|besøksdato=2021-08-17|språk=en-GB}}</ref> Etterspillet som fulgte av tilbaketrekningen førte til at Taliban igjen kom tilbake til makten og Kabul falt 15. august 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghanistan conflict: Kabul falls to Taliban as president flees|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-58223231|avis=BBC News|dato=2021-08-16|besøksdato=2021-08-17|språk=en-GB}}</ref>

Kaotiske scener etterfulgte maktovertakelsen, deriblant på flyplassen [[Hamid Karzai internasjonale lufthavn]], hvor flere fortvilte afghanere klamret seg til fly som skulle ta av.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/y4zyVE|tittel=Klamrer seg fast til flyet som er i fart|besøksdato=2021-11-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>