Redigerer
Takspon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bruk og fremgangsmåte== [[Fil:Principle of laying partor w nails.png|venstre|miniatyr|Prinsippet for å legge takspon]] ''Takflis'' er som takspon men tynnere (0,5-0,7 cm tykke) og legges i tre eller fire lag med overlapp også sideveis.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Bøhn, John | utgivelsesår = 1983 | tittel = Gode råd om tak på eldre hus | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i samarbeid med Treopplysningsrådet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071006124 | side = }} </ref> De blir lagt med overlapp omtrent på samme måte som [[takstein]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=takspon|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/takspon|besøksdato=2017-09-16|dato=2014-09-29|språk=no}}</ref> Det kalles også flistak særlig når trestykkene er 20-30 cm lange og 8 cm bred, og kløvet fra kubber. Rett, kvistfri og tettvokst [[gran]] eller [[osp]] er særlig egnet, [[furu]] har også vært brukt (malmfuru regnes som særlig holdbar<ref name=":3" /> og ifølge Gunnarsjaa var furu det vanligste på kirketak, også eik ble brukt<ref name=":4" />). Kløvingen gjøres med [[øks]] eller en spesiell [[sponkniv]] som har skaft i begge ender av bladet. Ved bruk av kniv eller øks er fibrene hele (til forskjell fra saging og høvling der fibrene blir kappet) og vannet renner lettere av. Spon egner seg bedre på bratte tak enn på slakke. Når fibrene er hele blir også materialet mer holdbart. Takspon kan være opp til en [[alen]] lang og en halv alen bred. Større impregnerte trestykker kalles også treshingel (tresjingel). Takspon ble tradisjonelt festet til et bordtak, og det forekom at lange spon ble lagt over et [[torvtak]] og holdt på plass av steiner og lange stenger. Et tjærebredd spontak kan holde i opp til 100 år, men uten slik beskyttelse kan det vare så kort som 10 år. Tjæren trekker lite inn i treverket og vaskes etter hvert av.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Hauge, Tore | utgivelsesår = 1994 | tittel = Littlemannen og skoftungen: faguttrykk om trehus og tømring | isbn = 8256706686 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk institutt, TI-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021108244 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Hogsnes, Bjørn | utgivelsesår = 1992 | tittel = Praktisk lafting | isbn = 8258508873 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061304089 | side = }} </ref><ref name=":0" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon