Redigerer Tafjordulykken (vise) (avsnitt)

==Teksten vise 1==
#Kvelden hviler stille over Tafjordland,<br />fjellene seg spegler i det klare vann,<br />fiskerfolket rigger seg til nattens ro,<br />i de lune hytter hvor de har sitt bo.
#Da var det det hendte som man kjenner til,<br />og man må vel kalle det et skjebnespill.<br />Kunne de vel ane hvilken gru det ble,<br />vandre inn i Tafjordbuktens stille fred.
#Skredet kom og mange hjem ble lagt i grus,<br />ingen skjønte før de hørte bølgens brus.<br />Mange kjempet tappert, men ble dødens róv,<br />andre stilt og rolig inn i døden sov.
#Mange måtte late her sitt unge liv,<br />bort fra far og moder, søsknene og viv.<br />Sådan gikk det ofte her på livets hav,<br />alle må jo en gang vandre til sin grav.
#Tafjord hviler atter som om den har glemt,<br />hva det i sin kalde, våte grav har gjemt,<br />men den gode hyrde tar dem til sin brud,<br />alle må jo en gang vandre til sin Gud.