Redigerer TIG-sveising (avsnitt)

== Mekanisme ==
[[Fil:GTAW.svg|miniatyr|300x300pk|Diagram av TIG-sveising]]
[[Fil:GTAW_setup.svg|høyre|miniatyr|300x300pk| Skisse av TIG-system med sveiseapparat, pistol, og gassflaske]]

TIG-sveising er relativt krevende og stille store krav til koordinasjon hos sveiseren. I likhet med [[gassveising]] krever TIG normalt to hender siden sveiseren manuelt mater tilsatsmetallet inn i sveiseområdet med den ene hånden mens sveisebrenneren manipuleres med den andre. Det er viktig å holde lysbuelengden kort, men wolframelektroden må samtidig ikke komme i kontakt med [[Arbeidsstykke|arbeidsstykket]].<ref>{{Harvnb|Miller Electric Mfg Co|2013}}</ref>

For å tenne sveisebuen gir en høyfrekvent generator (ligner på en [[Tesla-spole|teslaspole]]) en elektrisk gnist. Denne gnisten gir en ledende vei for sveisestrømmen gjennom dekkgassen, og lar lysbuen starte mens elektroden og arbeidsstykket er separert, typisk med en avstand fra hverandre på cirka 1.5 mm til 3 mm. <ref name="LE5.4">{{Harvnb|Lincoln Electric|1994}}</ref>

Når lysbuen har startet beveger sveiseren [[Sveisebrenner|brenneren]] i en liten sirkel for å lage en "pytt" av smeltet metall, hvis størrelse avhenger av størrelsen på elektroden og mengden strøm. Deretter flytter operatøren brenneren litt tilbake og vipper den tilbake 10 til 15 grader fra vertikalen, samtidig som det holdes en konstant avstand mellom elektroden og arbeidsstykket. Fyllmetall legges manuelt i frontenden av den flytende pytten etter behov.<ref name="LE5.4">{{Harvnb|Lincoln Electric|1994}}</ref>

Hvis wolfram-elektroden kommer i kontakt med sveisen kan den bli forurenset føre til ustabil sveisebue, noe som krever at elektroden slipes ned med et diamantslipemiddel for å fjerne urenheten.<ref name="CH7475" />

Sveisere utvikler ofte en teknikk for raskt å veksle mellom å flytte brenneren fremover (for å flytte sveisepytten) og tilsette fyllmetall. Fyllstaven trekkes ut av sveisebassenget hver gang elektroden beveger seg frem, men holdes alltid inne i gassskjoldet for å forhindre oksidasjon av overflaten og forurensning av sveisen. Fyllstaver sammensatt av metaller med lav smeltetemperatur, som for eksempel aluminium, krever at operatøren holder fyllet en viss avstand fra lysbuen men samtidig inne i gasskjoldet. Hvis staven holdes for nær lysbuen fyllet smelte før det får kontakt med sveisepytten. Når sveisen nærmer seg ferdigstillelse reduseres ofte lysbuestrømmen gradvis for å la sveisen størkne og forhindre dannelse av sprekker ved enden av sveisen.<ref>{{Harvnb|Jeffus|2002}}</ref><ref>{{Harvnb|Lincoln Electric|1994}}</ref>

=== Helse, miljø og sikkerhet ===
[[Fil:Mig_wielder.jpg|høyre|miniatyr| To rødfargede gjennomsiktige sveisegardiner for å skjerme personer i nærheten fra eksponering for UV-lys under sveising]]

[[Sveiser|Sveisere]] bruker [[Personlig verneutstyr|verneklær]], [[hansker]] og langermede skjorter med høy krage brukes for å unngå eksponering for sterkt [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]]. 

TIG-sveising gir sterkt ultrafiolett lys på grunn av mindre røyk enn pinnesveising eller MIG/MAG. Sveiseren sitter svært nærme buen, og lysintensiteten er veldig sterk. Potensielle stråleskader er [[Snøblindhet|sveiseblindhet]] og hudskader som ligner sterk [[solbrenthet]]. For å hindre eksponering for UV-lys bruker operatører ugjennomsiktige hjelmer med mørke linser og full hode- og nakkebeskyttelse. 

Moderne hjelmer har ofte en linse av [[Flytende krystall|flytende krystaller]] som automatisk mørkner ved eksponering for det sterke lyset når buen tennes. For å skjerme arbeidere og publikum fra eksponering brukes ofte gjennomsiktige og sterkt fargede sveisegardiner av [[Polyvinylklorid|polyvinylkloridplastfilm]] rundt sveiseplassen.<ref name="CH4275">{{Harvnb|Cary|Helzer|2005}}</ref>

Sveisere blir også utsatt for farlige gasser og fint [[svevestøv]]. Selv om prosessen ikke produserer røyk kan lysbuen i TIG bryte ned omkringliggende luft for å danne farlig [[ozon]] og nitrogenoksider. Ozon og nitrogenoksider reagerer med lungevev og fuktighet, og danner [[salpetersyre]] og kan gi [[ozonforbrenning]]. Nivåene av ozon og nitrogenoksid er moderate, men eksponeringens varighet, gjentatt eksponering, og kvalitet og mengde av [[røykavsug]] og [[Ventilasjon|luftutskiftning]] i rommet må overvåkes. Sveisere som jobber under utrygge forhold kan utvikle [[Lungeemfysem|emfysem]] og [[Lungeødem|ødem]] i lungene hvilket kan føre til tidlig død. Dessuten kan varmen fra lysbuen føre til at det dannes giftige røyk fra rengjørings- og avfettingsmidler. Rengjøring med slike midler bør derfor ikke utføres i nærheten av sveisestedet, og god ventilasjon er nødvendig for å beskytte sveiseren.<ref name="CH4275">{{Harvnb|Cary|Helzer|2005}}</ref>

=== Bruk ===
[[Fil:08-TIG-weld.jpg|miniatyr| TIG-kilsveis]]TIG-sveising brukes hovedsakelig i luft- og romfartsindustrien, men brukes også til en rekke andre bruksområder. I mange bransjer brukes TIG for sveising av tynne arbeidsstykker, særlig ikke-jernholdige metaller. Det brukes mye i produksjonen av romfartøy, og til å sveise tynnveggede rør med liten diameter som for eksempel [[Sykkelramme|sykkelrammer]]. I tillegg brukes ofte TIG til å lage første runde med sveis på rør i større sveisejobber. Til vedlikehold og reparasjon brukes ofte TIG til å reparere verktøy og matriser, særlig på deler laget av aluminium og magnesium.<ref>{{Harvnb|Cary|Helzer|2005}}</ref> Siden sveisemetallet ikke overføres direkte over den elektriske lysbuen (som ved de fleste prosesser for åpen lysbuesveis) finnes det et stort utvalg av tilsatsmetaller tilgjengelig for sveiseingeniøren. Ingen andre typer sveiseprosess tillater sveising med så mange forskjellige legeringer med så mange ulike produktsammensetninger. Fyllmetall-legeringer, som elementært aluminium og krom, kan gå tapt gjennom en elektriske lysbue ved fordampning – dette tapet oppstår ikke med TIG-prosessen. 

Fordi de resulterende sveisene har samme kjemiske integritet som det originale basismetallet eller matcher basismetallene nærmere er TIG-sveiser svært motstandsdyktige mot korrosjon og sprekker over lange tidsperioder, hvilket gjør TIG til den foretrukne sveiseprosedyren for kritiske operasjoner som forsegling av beholdere for brukt kjernekraft-drivstoff før lagring.<ref>{{Harvnb|Watkins|Mizia|2003}}</ref>