Redigerer Tømmerkistedam (avsnitt)

==Historisk bruk==
Denne måten å bygge demninger på er kjent fra [[1600-tallet]], og det var den vanligste damkonstruksjonen da [[fløting]]svassdragene ble utbygd på [[1800-tallet]].  Den egner seg særlig godt hvis grunnen er løs og det vil være vanskelig å lage fundament for en steindam.

De enkleste dammene ble brukt til å demme opp utslåtteenger, slik at engene kunne bli oversvømmet ved vår- og regnflommer. Det hendte at folk satte opp en dam så vannet stod 30–40&nbsp;cm over enga.  Før de slo slapp de vannet, og slik slått ble kalt [[damslått]].  Denne driftsmåten var vanligere i [[Sverige]] enn i Norge ([[svensk]]: ''silängar'', ''dammängar'').

Mer kjent i Norge er oppdemming av småtjern for å skaffe pålitelig vannforsyning til møller eller sagbruk. Når vannet ble sluppet økte vannføringen i bekken slik at de fikk vann på mølla.  Der forholdene lå til rette for det hadde de fleste gårdene sin egen vanndrevne [[sagbruk|sag]] eller [[mølle]].

Etableringen av tresliperiene på 1870-tallet førte til at [[tømmerfløting]]en økte i omfang. Utbyggingen av fløtingsvassdragene ble organisert av tømmerkjøperne.  Det ble investert mye i å få effektiv fløting av [[tømmer]]et, og tømmerkister ble brukt i fløtingsdammer og elveforebygninger.