Redigerer Tått (avsnitt)

== I håndskrifter ==
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Haakon jarl - C. Krohg.jpg|mini|''[[Tåtten om Torleiv Jarlsskald]]'' forteller at [[Torleif Jarleskald]] framsa kvadet «Jarlsnida» slik at sverd ble levende og drepte flere av [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]s menn. Jarlen selv (''bildet'') fikk varige merker på hår og skjegg. Tåtten er en av mange som forteller om islendinger i Norge. [[Christian Krohg|Krohg]]s tegning fra 1899-utgaven av [[Heimskringla]].]]
De fleste tættene finnes innskrevet i større, sammenredigerte sagaversjoner som ''[[Sturlunga saga]]'' og de to håndskriftene ''[[Morkinskinna]]'' og ''[[Flatøybok]]'', hvor de særlig finnes i [[kongesagaer|kongesaga]]ene.<ref name="SA">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | forfatter = Sveinbjørn Aursland | artikkel = Innleiing |  tittel = Snegle-Halle og andre småsoger | isbn = 8252118348 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608243 | side = 7–24}} </ref> Et stort antall slike tætter finnes i ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]'' i Flatøybok, hvor de er med på å utvide bildet av Olavs kongegjerning.<ref name="EAR1">Elizabeth Ashman Rowe. «[http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/8pater.pdf Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar]» I: ''[http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/alvinh.html Alvíssmál]''; nr 8 (1998) {{ISSN|0942-4555}}</ref> Flatøybok alene inneholder 51 tætter; de er særlig knyttet til sagaene om [[Den større saga om Olav Tryggvason|Olav Tryggvason]] og [[Olav den helliges saga|Olav den hellige]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | forfatter = [[Jan Ragnar Hagland]] | artikkel = Etterord | tittel = Tåtten om Eindride og Erling | isbn = 8291640068 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Erling Skjalgssonselskapet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050308067 | side = 47–51}} </ref>

Det er vanskelig å angi et eksakt antall for hvor mange tætter som er bevart.<ref name="SA"/> Det henger både sammen med avgrensningsproblematikk mellom tått og saga, og med at tættene er redigert inn i håndskriftene på en slik måte at det kan være vanskelig å identifisere og definere hva som er en tått. Ikke sjelden blir den samme fortellingen kalt saga et sted og tått et annet sted. Den språklige avgrensingen for ordet tått er like uklar som begrepene ''frásogn'', ''æfintyr'' og ''hluti'' som også brukes om slike fortellinger. En tått var med andre ord ikke oppfattet som en spesiell litterær form og var ikke klart avgrenset fra begrepet saga.<ref>Mikhail Ivanovitsj Steblin-Kamenskij: Islendingesogene og vi, Oslo 1975, s 75</ref> Wolfgang Lange antyder at det finnes tre typer tætter: de som er kjent som frittstående tekster, de som er kjent fra sammenredigeringer med tekster i håndskriftene, og tætter som er så fast integrert i større sagatekster at de ikke lenger kjennes som en selvstendig tekst.<ref name="SA"/>

Et konservativt anslag er at det finnes 75–100 tætter.<ref>Elizabeth Ashman Rowe og Joseph Harris. [http://www.blackwellreference.com/public/tocnode?id=g9780631235026_chunk_g978063123502629 «Short Prose Narrative (þáttr)»] I: Rory McTurk (red.). ''A Companion to Old Norse-Icelandic Literature and Culture''. 2004. ISBN 978-0-631-23502-6</ref> Et stort, men ikke helt sammenfallende, antall tætter finnes i [[Guðni Jónsson]]s utgave av islendingesagaene (''Íslendinga sögur'') fra 1946<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Íslendinga_sögur Íslendinga sögur] hos heimskringla.no</ref> og i utgaven ''Íslenzk fornrit'' fra Hið íslenzka fornritafélag.<ref name="FR">[http://hib.is/kynningar/fornrit2011_english.pdf Fornrit 2011]  {{Wayback|url=http://hib.is/kynningar/fornrit2011_english.pdf |date=20130124005159 }}, forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)</ref>