Redigerer Sysselmann (Færøyene) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Syslur of the Faroe Islands.png|mini|upright|Syslene på Færøyene: [[Streymoy]] (grønt), [[Vágar]] (blått), [[Eysturoy]] (rødt), [[Norðoyar]] (gult), [[Sandoy]] (fiolett) og [[Suðuroy]] (turkis).]]

Færøyene er inndelt i seks sysler: [[Streymoy]], [[Vágar]], [[Eysturoy]], [[Norðoyar]], [[Sandoy]] og [[Suðuroy]]. Syslene oppstod som [[tinglag]], formentlig helt tilbake i [[landnåm]]stiden.<ref name="Sølvará">{{Kilde bok|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2002|artikkel=Frá norskum tingi til danskt amt – umleið 800–1816|tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit|bind=1|side=43–44|forlag=Løgtingið|utgivelsessted=Tórshavn|isbn=99918-966-4-3|språk=færøysk}}</ref>

Det er ikke kjent når den norske kongen utpekte de første [[sysselmann|sysselmennene]] som sine ombudsmenn på Færøyene, eller hvilken plass sysselmennene hadde i øyenes første landskapslov. Sysselmenn er nevnt i [[Færøyingesaga]], men det er usikkert hvor pålitelig dette er.<ref name="Mortensen">{{Kilde artikkel|forfatter=Mortensen, Andras|år=2021|tittel=Kongsumsiting, skattur, líkningareindir og fólk í tí føroyska skattlandinum umleið 1300–1600|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=67|side=36–69|doi=10.18602/fsj.v0i0.127|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2002|artikkel=Frá norskum tingi til danskt amt – umleið 800–1816|tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit|bind=1|side=43–44|forlag=Løgtingið|utgivelsessted=Tórshavn|isbn=99918-966-4-3|språk=færøysk}}</ref>

Kong [[Magnus Lagabøte]]s retterbøter fra 1271 fastslo at den nye [[Gulatingsloven|Gulatingsboken]] skulle gjelde på Færøyene, men videreførte en egen færøysk landbrukslovgivning. I retterbøtene nevnes kongens sysselmann og hans to lensmenn på Færøyene. Det er uklart om noen av sysselmennene i [[høy- og senmiddelalder i Norge|høy- og senmiddelalderen]] bodde på øyene.<ref name="Mortensen" />

Sysselmennene ble senere [[fogd]]ens medhjelpere, først og fremst ved skatteoppkrevingen, som etter gjennomføringen av [[Magnus Lagabøtes landslov]] var kommet i fastere former. Den tidligste skriftlige kilden til at tinglagene på Færøyene også hadde hver sin bofaste sysselmann, er et [[middelalderdiplom|diplom]] fra 1407, som nevner en sysselmann på Suðuroy.<ref name="Mortensen" />

Tingbøkene fra 1600-tallet viser at sysselmennene i tillegg til skatteoppkrevingen hadde visse ordensoppgaver og ansvaret for å peke ut [[lagrettemann|lagrettemenn]]. Sysselmannen hadde som en viktig oppgave å kalle inn til de årlige «grannestevnene» (færøysk: ''grannastevnur'') i hver bygd, der reglene for sambruk i utmarken ble bestemt.<ref name="Sølvará" /><ref name="Mortensen" /> Sysselmennene var som regel velstående [[kongsbonde|kongsbønder]].<ref name="Mortensen" />

Sysselmennene ble fastlønnede statstjenestemenn i 1851. 100 år senere var politiet på Færøyene fortsatt et rent [[ordenspoliti]], der sysselmennene var øverste politimyndighet i hvert syssel, mens politistasjonen i [[Tórshavn]] hadde en kommunalt ansatt overpolitibetjent.<ref name="Boas">{{Kilde bok|forfatter=Boas, Vilhelm m.fl.|url=https://www.xn--betnkninger-c9a.dk/wp-content/uploads/2021/02/167.pdf|tittel=Betænkning om politiets og arrestvæsenets fremtidige ordning på Færøerne|år=1956|andre=Rapport fra utvalg nedsatt av Justitsministeriet 26. september 1955|utgivelsessted=København og Tórshavn|språk=dansk|side=7–13}}</ref> Sysselmennene fikk ikke krav om politiutdannelse før 1984.<ref name="organisering">{{Kilde www|url=http://tilfar.lms.fo/logir/alit/2009.06%20Organisering%20af%20F%C3%A6r%C3%B8ernes%20Politi.pdf|tittel=Organisering af Færøernes Politi|dato=4. juni 2009|utgiver=Færøernes Politi|besøksdato=1. desember 2024|språk=dansk}}</ref>

I 1913 ble Streymoy delt, så sysselmannen i [[Vestmanna]] betjente [[Norðurstreymoy]] og Vágar, mens [[Suðurstreymoy]] (unntatt Tórshavn) ble betjent av sysselmannen på Sandoy. Ordningen ble mislikt på Vágar og omgjort få år senere.<ref name="organisering" /><ref>[https://logting.elektron.fo/lgt/FrameYvirlit.asp?ar=1933 «Sýslumannsembætið í Vágum (110)»] {{Wayback|url=https://logting.elektron.fo/lgt/FrameYvirlit.asp?ar=1933 |date=20220817112333 }}. ''Løgtingstíðindi'' sak 193 (1933), s. 280–281.</ref> I 1953 ble stillingen som [[sognefoged|sognefogd]] i [[Vágur]] omgjort til Færøyenes syvende sysselmann, men i 1968 ble Suðuroy ett syssel igjen.<ref name="Boas" /><ref name="organisering" />

I 2010 ble de seks syslene underlagt tre politidistrikter, så Streymoy, Vágar og Sandoy (midtdistriktet) har samme sysselmann, og Eysturoy og Norðoyar (norddistriktet) har samme. Suðuroy er eneste syssel i sitt politidistrikt.<ref name="organisering" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.dk/samling/20201/almdel/REU/spm/862/index.htm|tittel=Retsudvalget (2020–21) REU, almindelig del, endeligt svar på spørgsmål 862|utgiver=Folketinget|besøksdato=30. november 2024|språk=dansk}}</ref>