Redigerer Sysselmann (avsnitt)

== Historie ==
Tradisjonelt har [[kong Sverre]] fått hovedæren for innføringen av sysselmannsombudet, og ''[[Sverres saga]]'' fremstiller dem som en viktig del av hans lokalstyre. Men ifølge sagaen innsatte også [[Magnus Erlingsson]] sysselmenn som nevnes i landskapslovenes Magnustekst, selv om dette kan være senere innskudd i teksten.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 77), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> Etter at [[Harald Maddadsson]] på [[Hjaltland]] støttet [[øyskjeggene]]s opprør i 1193/94, måtte han etter deres nederlag underkaste seg kong Sverre under svært harde vilkår i [[Bergen]] i 1195. Hjaltland ble norsk skattland, og Sverre sikret seg halve sakøren av [[Orknøyene]]. For første gang kom den norske kongens sysselmenn til øyene. Men etter Sverres død lot Maddadsson en sysselmann drepe og hadde med det markert sitt herredømme over øyene, frem til sin død i 1206.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 123)</ref> 

Alt på 1170-tallet var sysselmannen kongens fremste representant i distriktene, med større myndighet enn [[lendmann]] og [[årmann]] tidligere. På slutten av 1200-tallet hadde sysselmannen helt overtatt lendmannens og årmannens tidligere funksjoner.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 206)</ref> Ifølge sagatradisjonen fantes det sysselmenn alt på 1000-tallet, i [[Hålogaland]] fra [[Harald Hårfagre]]s tid. Sysselmannens nære tjenesteforhold til kongen fremgår av at sysselmenn ofte ble satt over distrikter de ikke var hjemmehørende i. I [[borgerkrigstiden]] hørte det til deres oppgaver å gjøre Sverres makt gjeldende i nyerobret område. I [[Magnus Lagabøte]]s lovgivning fylte sysselmennene tre hovedfunksjoner: Håndheving av loven, [[forvaltning]] av militæret, og innkreving av [[leidang]]sskatt og [[landskyld]]. De utøvet også kongens forkjøpsrett til utlendingers varer. Fra Magnus Lagabøtes tid ble ordet «len» tatt i bruk om sysselmannens ombudsdistrikt som ellers ble kalt «sysle». Dette var et regnskapslen, der sysselmannen skulle avlegge et årlig [[regnskap]] for «øyrer» (skattører, faste inntekter) og liste over [[veitsle]]r og dommer i større rettssaker.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 207)</ref> 

I byene ivaretok [[gjaldker]]en kongens interesser ut fra [[Bjarkøyretten]]. Sysselmannen fikk hjelpere, lensmenn. [[Eirik Magnusson]] forutsatte i 1280 at det ikke skal være flere lensmenn enn én for hver sysselmann. [[Håkon V Magnusson]] lovfestet i 1293 at lensmenn skulle velges blant «gode bønder», ikke blant kongens «[[hird|håndgangne menn]]» som tidligere var skjedd.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 208)</ref> Håkon V var oppmerksom på at håndgangne menn «er vinnesyke og fulle av knep til å tynge kotkarlen». Han fikk en påminnelse om dette etter et bondeopprør på [[Opplandene]] på slutten av 1290-tallet som skal ha vært forårsaket av kongsmenns overgrep og hensynsløshet overfor [[allmue]]n. Et vedvarende problem i Håkon Vs kongstid var at sysselmenn og lensmenn inndrev bøter uten lov og dom, tusket til seg [[bestikkelse]]r for å fremme noens sak og hindre andres, og selv nektet å svare for loven når det ble klaget på deres fremferd.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 262)</ref>